Møt fruktbøndene: Fikk jorda vasket vekk

Møt fruktbøndene: Fikk jorda vasket vekk

SE FILMEN –Under flommen i oktober 2014 ble deler av livsgrunnlaget for flere bønder vasket bort. Fem år etter flommen skal moreller igjen høstes. Her forteller bøndene om kampen for å plante nytt liv på jordene i Lærdal.

–Etter flommen fikk vi en takst på skadene. Taksten vi fikk, og forslaget til økonomisk erstatning for gjenoppbygging av jorda, var så lav at vi måtte anke saken til tingretten, forteller morell-bonde Rikard Lysne.

Nesten fire år etter at flommen feide morellhagen ut i elva har han og bonde Arne Slogvik endelig plantet nye morelltrær.

Vant rettsak

 –Det har vært frustrerende at det har tatt så lang tid å få morelltrær tilbake i jorda her etter flommen. Det var en lang og til tider strevsom prosess. Det krevde mye av oss, men vi kjørte en ryddig prosess, med god dokumentasjon og vant til slutt rettssaken. Den økonomiske erstatningen ble hevet til et nivå som var nok til at vi kunne gjenoppbygge jorda.

Rikard Lysne står ute på jordene som igjen er grønne av liv.

–I dette område har det tidligere vært gress, poteter og vi hadde også plantet moreller før flommen kom. Vi var heldige som hadde moreller. Det gjør at bruksverdien på arealet er høyere, og det gir et høyere tak for erstatning. Det gjorde at vi igjen kunne sette i stand jorda.

Til deg som kan bli eller er rammet av flom, og skal søke naturskadeerstatning: Her er noen tips og råd basert på bøndene i Lærdal sine erfaringer etter flommen i 2014:

 

  • Dokumentere hvordan gjenoppbyggingen skal gjøres for å få tilbake best mulig produksjon. Detaljert oversikt over utgifter ved gjenoppbygging av jorda.
  • Dokumentasjon er viktig
  • Foto av området før flom
  • Foto av området etter flom
  • Godt dokumenterte inntektstap. Bruk gjerne historiske produksjonstall for erstatning for tap av avling
  • Dersom det blir ankesak i tingretten, velg en god advokat!

 

Morell-eventyr

Rike jordbrukstradisjoner, kombinert med evne til omstilling og innovasjon, har skapt et moderne bonde-eventyr i Lærdal.

I 1997 startet Lærdal Grønt og bøndene i bygda et felles morell-prosjekt.

I dag produseres det mer enn 200 tonn moreller i den frodige bygda. Lærdal står for mer enn halvparten av konsumet av norske moreller i Norge, og eksporterer til flere land i Europa.

Morell-bønder: Rikard Lysne og Arne Slogvik

 

I dag er det grønn idyll og modne moreller i Lærdal. Slik så det ut etter flommen i 2014.

Det var oktober. Snøen lå i fjellsidene. Et brått væromslag, varmegrader, smelting og rekordregn gjorde at elva gikk over sine bredder, fant nye løp, og la bringebær- og morellåkrene i grus.

Ordføreren i Lærdal, Jan Geir Solheim

Ordføreren i Lærdal, Jan Geir Solheim, forteller hva som skjedde i oktober 2014:

–Vi var varslet om at det skulle være store nedbørsmengder.  På vei hjem reiser jeg oppover her, så ser jeg at den elva, som kommer fra den dalen der har vokst noe veldig. Vi har plassert ut folk fra teknisk etat, som har fulgt det over tid. De sier at elva har gått opp en meter på en time.

– Så vi skjønte at her skjer det noe. Men at det skulle få sånne konsekvenser var helt utenkelig, forteller Solheim, og fortsetter:

–Inne i dalen har store fjellsider glidd ut. Elva har funnet nye løp, og går i sving isteden for rett igjennom dalen, og tatt med seg enormt med trær, masser, stein og vasket alt ned på fjell. Det har kommet millioner med kubikk, som har forsvunnet nedover her og fulgt Lærdalselva nedover mot fjorden.

–Her var det fulldyrka mark. Over generasjoner. Flott jord. Det har aldri skjedd at elva har gått her, sier Solheim og peker ut over steinjordet.

Nå (sommeren 2018) er det omsider plantet moreller og poteter på det samme området som etter flommen var fylt med grus og stein. Men det var mye arbeid før det nå bærer frukt igjen.

Morell-bonde Arne Slogvik om hva som ble gjort:

–Etter flommen lå det enormt med steiner og sand utover jordet her. Vi måtte flytte mye masse og store steiner. Noen steder på jordet har vi gravd ned stein og masse. Mye av den rike matjorda rant ut i elva med flommen. Det som var igjen har vi brukt, men vi har også måtte kjøpe mye ny matjord og fylt på. Vi har også hentet opp noe av massen som flommen dro med seg ut i Lærdalselva. Det er bra for jorda – og bra for elva, sier Slogvik.

Klimaendringer

–Vi startet med moreller i Lærdal i 1997, forteller Rikard Lysne. På disse årene har vi opplevd at blomstringen starter tidligere. Vi tar det som et tegn på klimaendringene.

–Det betyr at vi kan få modne moreller tidligere og en litt lengre sesong, det kan være positivt, men det byr også på store utfordringer. Når blomstringen begynner tidligere og det kommer kuldeperioder, kan frukten bli ødelagt, sier Lysne.

Ny naturskadeerstatningslov

Flom er den hyppigste årsaken til statlige naturskade-erstatningssaker i Norge. Det utgjør 72 prosent av sakene.De siste ti årene har det i snitt vært behandlet 1500 erstatningskrav i året.

  1. januar 2017 ble det innført ny naturskadeerstatningslov. Landbruksdirektoratet behandler søknadene og fastsetter eventuell erstatning. Den skadelidte må selv dokumentere skadene, og sende inn søknad via internett til Landbruksdirektoratet.

Les mer om naturskadeordningen her: 

Flomsikring

Siden storflommen i Lærdal i 2014 har NVE gjort en betydelig jobb for sikre elva Kuvelda og Lærdalselva mot nye flommer, som kan true jordbruk og annen næring, boliger og europaveien som går gjennom dalen. NVE har også tatt hensyn til laks og ørret, og tilrettelagt for gyteplasser langs elvebredden.

Fra NVs rapport etter flommen:

«Vestlandet ble rammet av en stor flomhendelse 27. – 29. oktober 2014. Flommen skyldtes kraftig nedbør over en tredagersperiode, totalt 200 – 300 mm nedbør over store områder. Skadeomfanget ble svært stort med innrapporterte skader på mer enn 1000 eiendommer i tillegg til omfattende skader på infrastruktur». 

Her kan du lese hele NVEs rapport etter flommene i oktober 2014: 

  Ekstreme naturhendelser

 Sogn og Fjordane har, som resten av Norge, de siste årene blitt rammet av ekstreme naturhendelser. Flommer i  Flåm, Lærdal og Utvik har knust boliger og vasket bort beitemark og dyrkamark.

Fylkesberedskapssjef i Vestland fylke, Haavard Stensvand.

Fylkesberedskapssjef i Vestland fylke, Haavard Stensvand, har mange utfordringer:

–Klimaendringer gjør jo at vi i dag tenker helt annerledes når det gjelder arealplanlegging enn vi gjorde for en del år tilbake. Vi er mye strengere når vi kontrollerer kommunenes risiko- og sårbarhetsanalyser, sier Stensvand.

–Hyppigere og mer intens nedbør utfordrer flere av de rollene Fylkesmannen og kommunene har. Det viktigste er å drive forebygging. For vår del handler det mye om å bidra til en fornuftig arealbruk, ikke bygge der det er farlig. Det andre er jo beredskapen som vi har i fylket og ikke minst i ute i kommunene. At vi har en evne til å håndtere uværet når det kommer og konsekvensene av det, forteller Stensvand.

–Vi er opptatt av at kommunene får til et lokalt samarbeid, både med den organiserte og den uorganiserte frivilligheten. Vi tenker at landbruket, bøndene kan være en viktig del av det som kan være med å støtte kommunene når det skjer lokale dramatiske hendelser, forteller Stensvand, og understreker at dette handler om frivillighet og at bøndene ikke er en del av den organiserte beredskapen.

–Bøndene sitter jo på en masse kunnskap om dette, men ikke minst sitter de med en kompetanse, evne og vilje til å være med å gjøre en innsats når uværet er der, sier Stensvand.

Deponi

Øverst i Tjønumdalen, ved bredden av elva Kuvelda, ligger 1,6 millioner kubikk sprengt masse. Det er deponiet etter verdens lengste tunell, den 24 kilometer lange Lærdalstunnelen.

Flommene i 2014 og 2015 brakte med seg naturlig stein og jord fra fjellet og dalen, men også mye masse fra dette deponiet.

Flere flommer de siste årene har bragt deler av denne massen nedover dalen.

–Når flommen kom så tok det hull på deponiet og vaska ut flere hundre tusen kubikk med uren masse som ble sendt videre nedover Lærdalselva,og helt ned til munningen ved Sognefjorden, forteller morellebonde Mark Brooks. Han leier også lakserett i Lærdalselva av Arne Slogvik.

I etterkant av skaden har nå Vegvesenet kommet og plastret deponiet ned mot elva.

Forebygging

Langs elva er det næring, landbruk og boliger. Det er store areal bestående av morellhager og bringebærhager, potetåkere og gulrotåkere og annet landbruk. Midt i dalen renner en av Lærdals største verdier, lakseelva.

Etter flommene i 2014 og 2015 har elveeierlaget i Lærdal gjort tiltak for å beskytte bygda.

Mark Brooks.

–Elveeierlagetbestemte seg for å bygge en fangdam, forteller Mark Brooks. Fangdammen, som ble laget i 2016, er ni meter dyp, 120 meter lang og kan romme 12.000 kubikk med fast masse. Nå etter to vårflommer er den full.

–I høst (2018), når elva går ned må fangdammen tømmes, forteller Brooks. Massen som ligger i fangdammen nå er stort sett 80% uren masse fra deponiet, som er en stor trussel for Lærdalselva, som ligger nedenfor. Første trusselen er jo at den tetter elvebunnen. Den andre trusselen for elva nedenfor er at massen plugger igjen og tetter løp, slik at elva slår ut og kan komme med nye løp.  Å være føre var og lage slike fangdammer kan være gode løsninger, forteller Brooks

 

Les også om: