Atom

Sau i Valdres og Gudbrandsdalen fikk målt radioaktivitet på mer enn syv ganger over grenseverdien i 2014.

Moderat fare, dramatiske konsekvenser

Natt til 26. april 1986 eksploderte en av de fire reaktorene ved atomkraftverket i Tsjernobyl i dagens Ukraina. To dager senere falt radioaktivt nedfall over Norge, og nesten 30 år senere driver norske bønder fortsatt med nedfôring. Hva skjer ved den neste, store atomkatastrofen nær oss?

Mange faktorer vil påvirke dét svaret:

MERKER TSJERNOBYL: Fortsatt er nedfôring en årlig aktivitet for sauebøndene Anne kari Gjerdalen og Ole Kristian Oldre.

MERKER TSJERNOBYL: Fortsatt er nedfôring en årlig aktivitet for sauebøndene Anne kari Gjerdalen og Ole Kristian Oldre.

Er ulykken stor eller liten? Tsjernobyl er den største kjernekraftulykken verden har opplevd. Dagens beredskapsscenarier spenner fra katastrofer som i Tsjernobyl, til mindre og langt mer lokale utslipp – fra båt utenfor norskekysten, eller på våre lokale anlegg i Kjeller og Halden. Ekspertene mener den generelle risikoen for kjernekraftulykker er for nedadgående. Statistiske anslag sier at ulykker kan skje hvert 40. år, men dette er nettopp «statistiske anslag»: Mellom Tsjernobyl og Fukushima gikk det 25 år.

Vil værforholdene bringe forurensningen hurtig mot norske områder? Med frisk vestavind tok det bare noen få dager før Tsjernobyl-forurensningen nådde Norge. Faktisk var Norge det landert utenfor Sovjetunionen som mottok den største delen av utslippet. Hardest rammet ble høyfjellsområdene i Hedmark og Oppland, samt Nordland sør for Saltfjellet. For bønder med dyr på fjellbeite, og for mange i reindriftsnæringen, fikk ulykken kraftige konsekvenser.

Når på året skjer ulykken? For bonden vil det være stor forskjell på en hendelse midtvinters og en ulykke som rammer midt i vekstsesongen. Den akutte forurensningen kan skape til dels store problemer hvis man er ekstra uheldig. Sommerstid vil det generelt være viktig å få inn de dyra som kan tas inn, og høste det graset og kornet som kan høstes. I 1986 var det få norske bønder som hadde kyr ute så tidlig, men de som hadde fikk restriksjoner på levering. Mattilsynet vil gi umiddelbar informasjon på sine nettsider og via nyhetene om mulige tiltak.

Store variasjoner

SKJEMA: Målenivåene rapporteres til Mattilsynet.

SKJEMA: Målenivåene rapporteres til Mattilsynet.

Men selv om forurensningssituasjonen er ulik, finnes det noen generelle trekk. Det skal ekstremt mye forurensning til, mer enn Tsjernobyl, i følge ekspertene, for at utslippene skal skape et langvarig problem på dyrket mark. Det har med blant annet næringsstatus, jordbearbeiding og pløying å gjøre. Men i utmarksproduksjon med fjell og skog er det andre tiltak som kreves, for her kan forurensningsnivået holde seg lenge.

Etter Tsjernobyl-ulykken var det radioaktivt cesium som skapte de største problemene i Norge. Det finnes 40 varianter (isotoper) av cesium, og den aktuelle cesiumisotopen har en halveringstid på over 30 år.

Mengden radioaktivt cesium dyrene får i seg avhenger av konsentrasjonen i beitevekstene. Den varierer fra år til år, og mellom ulike vekster. Sopp er svært effektivt for å ta opp radioaktivt cesium, og bønder med dyr på utmarksbeite ser ofte en direkte sammenheng mellom gode soppår og lengden på nedfôringsperioden: Jo mer sopp, jo lenger nedfôring.

Blått gjør godt

BLÅTT GJØR GODT: Slikkestein med fargestoffet berlinerblått.

BLÅTT GJØR GODT: Slikkestein med fargestoffet berlinerblått.

Innholdet av radioaktivt cesium reduseres ved å gi dyra rent fôr i ukene før slakting. Etter Tsjernobyl fant norske forskere – med NMBU-professor Knut Hove i spissen – at også andre ting kunne hjelpe: Berlinerblått er et fargestoff som binder cesium i organismen, og når det tilsettes slikkesteiner blir mindre radioaktivt cesium tatt opp i fordøyelseskanalen på dyrene. Berlinerblått kan også tilsettes kraftfôr eller gis som vomtabletter. Oppdagelsen til UMB-forskerne førte til at antall sauer som måtte på nedfôring gikk fra 360 000 i 1988 til 109 000 i 1989.

Ordet «becquerel», måleenheten på radioaktivitet, kom på manges lepper i løpet av 1986. Forut for ulykken var det en tiltaksgrense på 600 Bq/kg. På Børgefjell i Nordland ble det gjort målinger på over 50 000 Bq/kg i de hardest utsatte reinbesetningene. Ved årsskiftet 1986/87 var det over 2800 tonn kjøtt som ikke kunne godkjennes til menneskemat på grunn av for høyt innhold av radioaktivt cesium.

Likevel: Etter Tsjernobyl var det ingen mat i Norge som var direkte helsefarlig å spise, i følge seniorrådgiver Lavrans Skuterud ved Statens Strålevern.

«Skjer det en kjernekraftulykke, skal det veldig mye til for at det blir direkte helsefarlig å spise mat. De eneste som fikk så høye stråledoser at det kanskje ga dem skader, er unger på landsbygda i Hviterussland som drakk sterkt forurenset melk i to måneder etter ulykken – før myndighetene oppdaget at det var farlig. De fikk stråledoser på et helt, helt annet nivå enn noen i Norge gjorde», sier han.

Frykten verst?

Men selv om frykten kan være et større problem enn den reelle helseeffekten, ønsker myndighetene å holde nivåene så lave som mulige – i tråd med internasjonale grenseverdier. Kanskje er det langtidseffekter man ikke helt har oversikt over.

Ved en ulykke er det viktig å huske at det oppstår en type forurensning som opptrer akkurat som en kjemisk forurensning. Man står ikke overfor en uhåndterlig sky som stråler i alle retninger, men en forurensning som må stanses før den tas opp i næringskjeden.  Senest under Fukushima-ulykken erfarte man at det er en overraskende håndterlig utfordring.

«Det er også viktig å tenke på at det skal veldig mye forurensning til for at det skal bli et strålevernproblem for bonden som yrkesutøver, for at han skal være bekymret for å gå ut på jordet og håndtere dyra. Det er i så fall en situasjon som vil bli varslet. I all hovedsak er dette et matforurensningsproblem – hvor høye grenseverdier er lagt inn for sikkerhets skyld», sier Lavrans Skuterud.

Dagens atomberedskap har utgangspunkt i erfaringene fra 1986. Beredskapen er bygget opp rundt Kriseutvalget for atomberedskap, som ledes av Statens Strålevern. Mattilsynet er del av dette utvalget, og tilsynet vil gi konkrete råd om hva bønder skal foreta seg med besetning og avling hvis en krise oppstår. I tillegg arbeider Mattilsynet tett med beredskapsansvarlige på fylkeskommunalt og kommunalt nivå.

Mattilsynet vil dessuten, sammen med strålevernet, lede et analyse- og testnettverk som kan skaleres opp etter behov. Informasjon om dette finnes på mattilsynet.no.

Foto: TORE BERNTSEN VISUALDAYS,. Tryggeresammen.no Ole Kristian Oldre, sauebonde Valdres.

Møt bonden: Nedfôring av sau

faq-preview-thumb

SE FILMEN – I 2014 måtte sauene til Ann Kari Gjerdalen og Ole Kristian Oldre gå åtte uker på nedforing. 30 år etter katastrofen har Tsjernobyl fortsatt stor påvirkning på drifta for bøndene i Øystre Slidre.

 

Les mer

Informasjon om atomberedskap 2022 – krigen i Ukraina

I mars 2022 er situasjonen i Ukraina alvorlig. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) følger denne nøye og har oppdatert informasjon om beredskap. Mattilsynet (MT) er myndighet hvis det blir nødvendig å håndtere radioaktivitet i fôr, vann og mat etter en eventuell atomhendelse. Her er noen lenker til utdypende informasjon:

Bakgrunnsinformasjon om risiko, sårbarhet og beredskap i Norge

  • 20141231 DSB nasjonalt risikobilde 2014 kopiDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) rapporterer hvert år om sårbarhetsbildet gjennom publikasjonen «Nasjonalt risikobilde», der direktoratet analyserer et knippe av krisescenarioene innen naturhendelser, store ulykker og tilsiktede hendelser.
  • I tillegg publiserer DSB et omfattende materiale om bl.a. regional og kommunal beredskap.
  • I 2013 kom en NOU om organiseringen av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven. Utredningen har en grundig gjennomgang av grunnberedskapen i det norske samfunnet.

Les også om: