Uvær

Hovedtendensen for Norge er at det blir varmere og våtere, spesielt vinteren blir varmere.

Uværet kommer hyppigere – og kraftigere

Været var bedre før, heter det gjerne når uværet herjer. Men munnhellet blir riktigere og riktigere. Alle prognoser tyder på mer uvær. For oss gir det særlig to utfordringer: Betydelig mer nedbør og økt havnivå.

Selv om de årlige nedbørsmengdene varierer stort, er tendensen tydelig. Det har blitt våtere, særlig de siste 20 årene.

Ekspertene varsler mer av det samme, men reduserte klimagassutslipp vil gjøre klimaendringene betydelig mindre enn i verstefallsscenariene.

I følge modellene fra Norsk Klimaservicesenter er dette hva vi har i vente:

  • En økning i årstemperatur på ca. 4,5 ºC (median i spennet: 3,3 til 6,4 ºC).
  • En årlig økning i nedbør på ca. 18 % (spenn: 7 til 23 %).
  • En økning i havnivået med mellom 15 og 55 cm, avhengig av lokalitet.

«Høy sannsynlighet»

Et ekstremvær i et tettbygd områder er blant scenariene som har «høy sannsynlighet» i den årlige beredskapsanalysen «Nasjonalt risikobilde» fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Som det heter i rapporten: «Endringer i klima gir potensial for mer ekstremvær og vil skape nye utfordringer for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå (…) Den kanskje største utfordringen for samfunnssikkerheten i tiden fremover vil være å håndtere konsekvensene av de klimaendringer som vi nå ser konturene av.»

I følge prognosene er det ikke ventet store endringer i gjennomsnittlige vindforhold, men det ventes mer av de formene for ekstremvær som volder størst skade: Kraftige stormer og orkaner.

Kommer hit

Dag Auby Hagen, fylkesberedskapssjef i Aust-Agder

Dag Auby Hagen, fylkesberedskapssjef i Aust-Agder

Da orkanen «Ole» feide over Nordland og Troms vinteren 2015, ble det målt vind i langt over 50 m/s. Titusenvis av mennesker ble uten strøm, mange i flere dager.

Fylkesberedskapssjef Dag Auby Hagen i Aust-Agder forbereder oss på enda kraftigere kost: 

– Før eller senere vil et slikt scenario utspille seg i Norge også, sier han – med henvisning til stormen «Gudrun», en av de verste som har truffet Skandinavia de seneste tiårene.

18 mennesker mistet livet da uværet sneiet Norge før det rammet for fullt i Sverige i januar 2005. For svært mange av de som tross alt reddet livet, ble konsekvensene voldsomme. Det gikk 40 døgn før alle fastboende hadde fått strømmen tilbake.

uvær-himmel

Møt bonden: Slik rammet stormen Hilde

faq-preview-thumb

SE FILMEN – For bonde Øyvind Skarstad i bygda Trones i Nord-Trøndelag, omlag 10 mil nord for Namsos, ble stormene «Hilde» og «Ivar» en mørk opplevelse, bokstavelig talt. Tre døgn uten strøm er en prøvelse, også for dem som ikke har kyr å melke. Skarstad hadde 40 kyr på båsen, men han var godt nok forberedt. Trodde han… Det langvarige strømbruddet tvang ham til å finne kreative løsninger for å få melket dyra. Nå er det nye tider på gården. Ny melkerobot gjør bonden mer avhenging av sikker strøm forsyning.

–Her var det stupmørkt, det var like før jul, bølgeblikkplater og garasjeporter fløy gjennom lufta, trærne knekte. Vi hadde 40 kyr som skulle melkes og det var rimelig dramatisk.

Det fortalte melkebonde Øyvind Skarstad til Tryggere sammen etter at stormen Hilde i desember 2013 herjet store deler av Nord-Trøndelag.

Han og kona, Siv Anita Lindsetmo, har siden 2003 drevet Nymoen gård. De vet at en ny storm vil komme. Men det er nye tider på gården nord i Trøndelag.

Nå besøker Tryggere sammen melkebøndene på Trones igjen. De ønsker å dele sine erfaringer, slik at andre bønder kan ta sine forhåndsregler.

–Under stormen Hilde i 2013 var vi totalt uforberedt på å være uten strøm i tre døgn. Det har skjedd mye på gården siden da. Vi har bygd robotfjøs og er mer avhengig av strøm og vann enn noen gang tidligere, forteller Skarstad

Med melkerobot er det kommet mye ny teknologi til gården. Skarstad sjekker at aggregater og traktor fungerer.

–Det bør man gjøre minst en gang i året, og særlig dersom man får nye folk på gården, som skal bidra i drifta, som også bør kunne dette. Vi blitt mersårbar. Vi tåler en til to timer driftsstans uten problem, sier Skarstad.

Under stormen Hilde var Skarstad lokal bondelagsleder og ble mange erfaringer rikere.

Her er noen av hans råd og tips.

  • Vi lever i en tid med god værvarsling, derfor kan vi være godt forberedt før ekstremværet kommer.
  • Steng porter
  • Fest løse gjenstander
  • Klargjør traktor og aggregat og sjekk at det fungerer.
  • Du må passe på at det er nok diesel på traktoren og nok strøm på batteri til at du får startet den
  • Sørg for at du har en hodelykt som er oppladet, og en lommelykt med nye batteri
  • Når uværet herjer og du er uten strøm i fra nettet og aggregat går, må du sjekke at det er nok diesel på traktoren og du må sørge for å smøre akslingen på aggregatet.
  • Prioriter strømforbruket fra aggregatet. Jeg ville slått av fôringsanlegget og prioritert robot, kjøletank og lys.
  • En viktig del av vår beredskapsplan er å ha gode avtaler med utstyrsleverandører på support og oppfølging, for å sikre kontinuitet i drifta.

Men hva gjorde Øyvind og Siv Anita før de fikk melkerobot, og de var strømløse i tre døgn og hadde 40 kyr som skulle melkes?

 –Da memorerte jeg tilbake til 70-tallet, da pappa og jeg melka kyr, der vi tok vakuumet av traktoren og inn på melkeanlegget, slik at vi fikk pulsatorene til slå. Slik fikk vi melka kyra på en provisorisk måte. Det var selvsagt tungvint, men det gikk.

–Når det blir lyn og torden slår vi alltid av robåten, slår av PC-en og drar ut kontaktene for å unngå skader.

Når ekteparet bygde nytt fjøs tenkte de på sikkerhet for folk og dyr først.

–Vi tenkte på materialvalg, rømningsveier for dyr og folk, brannsikkerhet med tanke på varsling og slokking, og nok vann til slokking.

Skarstad oppforer alle til å vite nøyaktig hvor lenge man har vann ved et eventuelt strømbrudd.

–Enten du har privat vann eller kjøper fra et kommunalt vannverk så må du ha en beredskapsplan, slik at du vet hvor lenge du har vann. Har du ei vannpumpe stopper den ved strømbrudd.

HMS

–Før så synes jeg kanskje at dette HMS-arbeidet på gården var litt kjedelig, og kanskje så det som litt unødvendig, men etter en sånn hendelse som stormen Hilde, ser jeg viktigheten av det, sier Skarstad.

Beredskap

–Når en bonde skal tenke beredskap er det viktig å ha en god plan på hva

som kan skje hvis det oppstår flom, brann eller storm, som vi var utsatt for.

  • Det kanskje viktigste er å ha orden i sakene, slik at du vet hvor du har tingene dine, og lett finner fram til det du har bruk for.
  • Det andre er å vite hva naboen har.
  • Og det tredje er å vite hva som finnes av ressurser i kommunen som kan hjelpe deg.

–Stormen Hilde rammet alle gårdbrukere i denne kommunen. Vi har lært av det som skjedde og nå står vi tryggere sammen, sier Øyvind Skarstad.

Les mer

Ekstremvær vil føre til strømbrudd

faq-preview-thumb

SE FILMEN – 16. november 2013 slo ekstremværet «Hilde» for fullt inn over Trøndelagsfylkene og Helgeland. Vinder som målte opp i 50 m/s i kastene og bølgehøyder opp mot 15 meter gjorde «Hilde» til en prøvelse for mange, ikke minst for de lokale kraftselskapene. Etter «Hilde» rammet «Ivar», et nesten like kraftig uvær Møre og Romsdal og Trøndelag en snau måned senere. I denne filmen forteller administrerende direktør Trygve Kvernland i NTE Nett om utfordringene som møtte kraftselskapets mannskaper under og etter uværet – og om hva som venter oss når klimaendringene sannsynligvis vil medføre stadig hyppigere uvær, også i våre områder.

 

Les mer

Lenker og bakgrunnsinfo om uvær

  • Skjermbilde 2015-09-25 kl. 11.36.38Høsten 2015 leverte Norsk Klimaservicesenter (et samarbeid mellom Meteorologisk institutt, NVE og Uni Research) rapporten «Klima i Norge 2100» på oppdrag fra Miljødirektoratet, en rapport hvis hovedmål er å gi grunnlagsinformasjon om klimatilpasning i Norge.
  • CICERO Senter for klimaforskning leverte i 2009 en rapport til Klimatilpasningsutvalget som drøfter «Konsekvenser av klimaendringer, tilpasning og sårbarhet i Norge», der man forsøker å sortere virkningene av klimaendringer innenfor både sektor og næring, og med et blikk på virkninger av naturskader og endringene de fører med seg.
  • DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) har laget en veileder for hvordan man kan tenke klimatilpasning i kommunal planlegging, som kan være nyttig i diskusjonen om hvordan god kommunal og regional beredskap skal planlegges.
 
 

Bakgrunnsinformasjon om risiko, sårbarhet og beredskap i Norge

  • 20141231 DSB nasjonalt risikobilde 2014 kopiDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) rapporterer hvert år om sårbarhetsbildet gjennom publikasjonen «Nasjonalt risikobilde», der direktoratet analyserer et knippe av krisescenarioene innen naturhendelser, store ulykker og tilsiktede hendelser.
  • I tillegg publiserer DSB et omfattende materiale om bl.a. regional og kommunal beredskap.
  • I 2013 kom en NOU om organiseringen av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven. Utredningen har en grundig gjennomgang av grunnberedskapen i det norske samfunnet.

Les også om: