Smitte

Norge er i stor grad forskånet for de aller mest alvorlige smittsomme dyresykdommene.

Sykdom og smittefare

Verdens friskeste. Best i verden på dyre- og plantehelse. Når det gjelder smittestatus faller honnørordene lett om norsk landbruk. Vi er stolte over lav forekomst av smittestoffer og lite sjukdom blant dyr og planter i Norge. Men «verdens beste dyre- og plantehelse» betyr ikke at smitteutbrudd ikke rammer norsk landbruk.

Fra prøvetaking på gris. Foto: Mattilsynet

Fra prøvetaking på gris. Foto: Mattilsynet

Fugleinfluensa. Blåtunge. MRSA. Fotråte. BSE.

Dette er eksempler på smitte hos husdyr som har vært påvist her til lands de senere årene. Man kan ikke lenger tenke at dette ikke gjelder i Norge, eller at dette angår i hvert fall ikke hos meg.

Afrikansk svinepest (ASP) brer seg nå i Europa fra øst. Både spredningen og utfordringene med effektiv bekjempelse er nært knyttet til villsvinbestanden. Dersom villsvinet får bre seg her i landet, og Afrikansk svinepest kommer via Sverige, vil situasjonen være svært alvorlig. Afrikansk svinepest er i dag den største helsetrusselen mot svineholdet i hele Europa.

Økt internasjonal kontakt betyr økt risiko.

Til forskjell fra et par tiår tilbake, så er kontaktflatene mot resten av verden i dag både mer omfattende og hyppigere. Reiseaktivitet for folk og dyr, handel over landegrensene. Smittestoffer endrer seg og nye diagnostiske metoder gjør at man stadig får ny kunnskap.

Alt sammen bidrar til en mer kompleks virkelighet som kan oppleves som uforutsigbar. Dette innebærer ikke at det ikke finnes verktøy for å møte dette. Rådene om hvordan redusere risiko for smitte er fortsatt like relevante.

Bevissthet om hva som kan gi økt risiko, gode rutiner og systematisk oppfølging er viktige tiltak.

Rådene fra helsetjenestene for ulike produksjonsdyr er verdifulle:

Helsetjenesten for storfe.

Helsetjenesten for svin.

Helsetjenesten for fjørfe.

Helsetjenesten for sau.

Helsetjenesten for geit.

Mattilsynets rolle

Foto: TORE BERNTSEN VISUALDAYS, tryggeresammen.no Bjørn Røthe Knudsen, Mattilsynet

Bjørn Røthe Knudtsen, regiondirektør Mattilsynet Region Midt.

For smittestoffer som ansees å være av samfunnsmessig interesse er Mattilsynet hovedansvarlig for håndteringen. Dette innebærer å pålegge tiltak for å bekjempe smitten og tiltak for å forebygge. Dersom man opplever et smitteutbrudd selv eller hos andre er kunnskap om hvem og hva som kan møte en med på å gi trygghet.

I filmen nedenfor får du høre Mattilsynet fortelle om sine oppgaver og rolleforståelse.

Særlig er varslingsplikten viktig. Den er hjemlet i Dyrevelferdsloven, og gjelder for oss alle: Enhver som «har grunn til å tro» at dyr blir utsatt for alvorlig omsorgssvikt eller mishandling, skal så tidlig som mulig gi Mattilsynet beskjed, slik at nødvendige tiltak kan bli iverksatt.

Når man varsler til Mattilsynet kan det gjøres pr telefon eller anonymt på tilsynets nettsider. Anonym varsling innebærer at det ikke er kjent hvem som har varslet om forholdene. For å være sikker på å være anonym må varslingen registreres elektronisk på Mattilsynets varslingsside, men hvis du varsler pr telefon vil du ikke være sikret anonymitet – i den grad det er viktig for deg.

Varslingstjenesten hos Mattilsynet kan brukes ved mange ulike anledninger: Hvis du er blitt syk av noe du har spist eller drukket, ved mistanke om dyrevelferdsproblemer, manglende merking av produkter eller andre forhold.

Lær av ekspertens smittevernråd

faq-preview-thumb

–God dyrehelse er et viktig konkurransefortrinn for norsk husdyrproduksjon. Norge er fritt for mange smittsomme dyresjukdommer som finnes i de fleste andre land, men det finnes trusler der ute, sier Nina Svendsby, fagdirektør dyrehelse og beredskap, Animalia. Her er hennes smittevernråd:

full-thumb

Kun effektivt smittevern kan holde dyresjukdommer ute av norske besetninger. Effektivt smittevern handler om gode rutiner, informasjon, holdninger og atferd.

For å beskytte seg mot smittestoffer må det være etablert gode smittevernsystemer:

For folk: som skal inn og ut, smittesluse og skifte av klær og fottøy

For dyr: ved innkjøp av dyr, flytting til og fra beite og ved leveranse til slakteri

For utstyr: ting, produkter, god hygiene, vask og desinfeksjon

  • Vask og desinfiser hendene hver gang du går inn og ut av besetningen
  • Dusj og vask håret grundig etter hver gang du har vært i besetningen
  • Ikke bruk de samme klærne i forskjellige besetninger, vask dem ofte
  • Utstyr som har vært brukt i andre besetninger skal vaskes og desinfiseres
  • Bruk alltid smittesluse der det er etablert
    Beskyttelsesutstyr, som beskytter mot spredning av antibiotikaresistente bakterier:
  • overtrekksklær
  • kirurgisk munnbind
  • engangshansker
  • hodeplagg

    Skal Norge fortsatt være fritt for smittsomme dyresjukdommer, må vi hindre at vi tar med oss smitten fra utlandet inn i norske besetninger:

  • Hvis du har hatt kontakt med husdyr i et land med forekomst av alvorlig smittsom dyresykdom, skal du vente 72 timer før du går inn i en norsk besetning. Tell timene fra tidspunktet du kommer tilbake til Norge.
  • Hvis du har hatt kontakt med husdyr i andre land skal du vente 48 timer før du går inn i en norsk besetning.
  • Hvis du har vært ute i naturen eller i kontakt med vilt i et land med kjent forekomst av alvorlig smittsom dyresykdom blant ville dyr, skal du vente 72 timer før du går inn i en norsk besetning.
  • Dusj og vask håret etter at du har vært i et annet land, før du går inn i en norsk besetning.
  • Vask klær som har vært i kontakt med dyr i andre land på minst 60° C.
  • Rengjør og desinfiser fottøy. Dette gjelder også dersom disse har vært i kontakt med terreng utendørs der smitte forekommer blant ville populasjoner.
  • Fottøy som har vært brukt i andre land skal ikke brukes inne i norske besetninger.
  • Det er forbudt å ta med produkter av animalsk opprinnelse fra land utenfor EU­ området.
  • Ikke gi matavfall, særlig ikke kjøttprodukter, til husdyr uansett hvor produktene kommer fra.
  • Ikke kast matrester i naturen uansett hvor produktene kommer fra.

I Norge er det plikt til å bruke beskyttelsesutstyr dersom du i løpet av de siste 12 månedene har:

  • hatt kontakt med et dyr som du visste var positiv for MRSA bakterier eller senere fått kunnskap om at dyret var positivt under kontakten.
  • besøkt eller arbeidet i husdyrbesetning i utlandet.
  • vært innlagt på helseinstitusjon, fått tannbehandling eller gjennomgått omfattende helseundersøkelse, i utlandet.
  • arbeidet som helsearbeider i utlandet.
  • oppholdt seg i barnehjem eller flyktningeleir i utlandet.
  • oppholdt seg mer enn seks uker sammenhengende i utlandet, eller testet positivt for antibiotikaresistente bakterier.
  • Beskyttelsesutstyret skal brukes inntil negativt prøvesvar på antibiotikaresistente bakterier foreligger, etter undersøkelse i Norge.
Les mer

MRSA og Afrikansk svinepest sprer seg i hele verden

faq-preview-thumb

Viruset Afrikansk svinepest gjør ikke mennesker syke. Det er dødelig for grisen og truende for svineproduksjoner i hele verden, også her i Europa. Det finnes ikke effektiv behandling mot afrikansk svinepest, og ingen effektiv vaksine, sier Nina Svendsby, fagdirektør for dyrehelse og beredskap hos Animalia, og forteller om  risikofaktorene for introduksjon av afrikansk svinepest til Norge:

full-thumb

Her er risikofaktorene for introduksjon av afrikansk svinepest til Norge:

  • Gjennom levende smittebærere som villsvin
  • Matprodukter der viruset kan holde seg infektivt i flere måneder
  • Viruset kan følge med klær og fottøy

MRSA kan smitte mellom dyr og mennesker, sier Svendsby.

  • MRSA er bakterier som er resistente mot flere typer antibiotika.
  • MRSA gir vanligvis ikke sykdomsutbrudd på friske mennesker og dyr.
  • Hvis bakteriene sprer seg til svekkede mennesker, for eksempel på sykehus, kan det forårsake alvorlige infeksjoner, som kan værevanskelig å behandle. Derfor er det ønskelig å holde smitten av MRSA på et så lavt nivå som mulig i samfunnet.
  • Husdyrnæringen i Norge anbefaler at alle som skal inn i grisehus tester seg for MRSA på forhånd.
  • Personer som har kontakt med svin, eller bygninger der svin holdes, skal kunne dokumentere å være fri for MRSA bakterier, dersom vedkommende har vært eksponert for smitterisiko.
  • Myndighetene i Norge krever at du bruker smittebeskyttelse hvis du skal inn i grisehus og ikke vet om du er MRSA-positiv.
  • Svineprodusenter som har vært i kontakt med husdyr i andre land, eller vært innlagt i helseinstitusjon i utlandet skal også teste seg før de går inn til egne dyr igjen.
  • Kontakt fastlege eller kommunelege for testing. Det er enkelt og smertefritt å ta prøven, og du får svar etter en ukes tid.
Les mer

Se film! Mattilsynet: Når smitte oppstår

faq-preview-thumb

SE FILMEN – Hva slags prosess er det egentlig som venter når smitte blir påvist ved et bruk? Regiondirektør Bjørn Røthe Knudtsen i Mattilsynet Region Midt forklarer i denne filmen hendelsene steg for steg.

 Det er oftest en svært dramatisk situasjon som oppstår når det blir påvist smittsom dyresykdom ved et gårdsbruk. Og uansett årsak til utbruddet kan sykdommen volde store praktiske og økonomiske bekymringer, i tillegg til de helsemessige aspektene av situasjonen for dyr og mennesker.

Her gjennomgår regiondirektør Røthe Knudtsen de viktigste momentene:

  • Påvisning av smitten
  • Varslingsplikt

Videre gjennomgår han Mattilsynets rolle:

  • Inspisere
  • Pålegge restriksjoner (fryse situasjonen)
  • Kartlegge og beslutte tiltak
  • Bruk apparatet rundt!

Når myndighetene pålegger tiltak for å bekjempe smitte følger behov for avklaringer og praktisk oppfølging. Her er det viktig å spille på apparatet rundt deg og din produksjon. Organisasjonene som man leverer til (slakteri, meieri) eller rådgivningsenheter kan ofte bistå med hjelp og kunnskap. Benytt deg av dette!

Samtidig er det strenge regler og viktige hensyn man må ta for å unngå å spre smitte. Mattilsynet legger begrensninger på kontakt og trafikk til et smitterammet gårdsbruk inntil smittesituasjonen er håndtert. Derfor er det viktig at oppfølging skjer i tråd med dette.

Les mer

Lenker og bakgrunnsinfo om smitte

Skjermbilde 2015-10-06 kl. 15.31.56Her finner du de tre viktigste nettstedene med informasjon om smitte:

Bakgrunnsinformasjon om risiko, sårbarhet og beredskap i Norge

  • 20141231 DSB nasjonalt risikobilde 2014 kopiDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) rapporterer hvert år om sårbarhetsbildet gjennom publikasjonen «Nasjonalt risikobilde», der direktoratet analyserer et knippe av krisescenarioene innen naturhendelser, store ulykker og tilsiktede hendelser.
  • I tillegg publiserer DSB et omfattende materiale om bl.a. regional og kommunal beredskap.
  • I 2013 kom en NOU om organiseringen av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven. Utredningen har en grundig gjennomgang av grunnberedskapen i det norske samfunnet.

Les også om: