Brann

Elektrisk anlegg og elektrisk utstyr står for 2 av 3 branntilløp i landbruksbygg.

Brann er dramatisk og kan være traumatisk.

 2018 ble et år med gode tall for husdyrbranner, og holder en positiv utvikling som nå har vart siden 2015. Norske bønder har selv bidratt til å snu den svært negative trenden. 

God innsats gir resultater: Etter at en spesialtilpasset el-kontroll for landbruksbygg ble utviklet og tatt i bruk, har antallet branner i husdyrbygg gått betydelig ned.

Se fylkesvis brannstatistikk her

Skadene ved brann kan være fullstendig ødeleggende, selv om ikke menneskeliv går tapt. I løpet av timer kan det raseres gårdsbruk som er bygget opp gjennom generasjoner. 

2010 Grødaland, Klepp. Rundt 460 griser brant inne eller måtte avlives da det brøt ut brann i driftsbygningen til bonde Roar Grødeland. Flere titalls personer jobbet på spreng med å evakuere flest mulig dyr ut fra det brennende bygget. Fjøs.

2010 Grødaland, Klepp. Rundt 460 griser brant inne eller måtte avlives da det brøt ut brann i driftsbygningen til bonde Roar Grødeland. Flere titalls personer jobbet på spreng med å evakuere flest mulig dyr ut fra det brennende bygget. Fjøs.

Denne filmen bringer historien om tre typer branner som har preget nyhetsbildet de siste årene:

  • Skogbrannen i Froland i juni 2008, som var en helt ekstrem hendelse i norsk sammenheng.
  • Den ytterst dramatiske brannen i Lærdal sentrum i januar 2014.
  • Og så brannen i driftsbygningen hos svinebøndene Anne Karin og Roar Lima Grødeland på Klepp 25. august 2010.

Den siste er spesiell fordi den er et klassisk eksempel på den typen brann som utgjør en stadig større del av brannstatistikken i norsk landbruk: Det er i driftsbygningene ulykken rammer.

Pilotprosjekt

To av tre starter i det elektriske anlegget eller i elektrisk utstyr. To tredjedeler av disse igjen oppstår i fastmontert utstyr, gjerne sikringskap og koblingsbokser.

I et pilotprosjekt gjennomførte Landbrukets brannvernkomité (LBK) 35 kontroller, hovedsaklig på bruk med svineproduksjon, for å finne brannfarlige avvik. 43 av de tilsammen 760 avvikene som ble avdekket, ble karakterisert som alvorlige. Og 74 prosent av disse kunne ansvarskrives elektriker eller produsent.

LBK konkluderte med at for liten andel brannfarlige feil avdekkes, at el-fagfolk har for svak kompetanse på el-problematikk i husdyrrom og at bonden har forbedringspotensiale på sikker bruk og egenkontroll.

Det forebyggende arbeidet er intensivert i tråd med disse tre hovedfunnene.

Læringsverdi

Brannene i Lærdal og Froland er ytterst sjeldne i norsk sammenheng, ikke desto mindre kan de ha betydelig læringsverdi for å hindre eller begrense nye, alvorlige branntilfeller.

Brann Lærdal

MARATON: Bonde Ragnar Kvamme Tokvam satt 14 timer sammenhengende på traktoren under slukking av Lærdalsbrannen. Foto: Øystein Venås Sørensen

Lærdalsbrannen oppstod på kjøkkenet i nabohuset til brannstasjonen på kommunesenteret Lærdalsøyri. Klokka 22.53 lørdag 18. januar 2014 gikk alarmen, noen timer senere var 42 hus totalskadd. Ekstreme vindforhold gjorde storbrannen til den største bybrannen i Norge i fredstid siden 1923.

Uten innsatsen til frivillige og hele 12 lokale brannvesen hadde det helt sikkert gått vesentlig verre.

Lærdal, innerst i Sognefjorden, har lange jordbrukstradisjoner. Med lite nedbør, godt jordsmonn og tidlig vår er bygda kjent for tidligproduksjon av grønnsaker og stadig mer frukt og bær.

Da brannen rammet denne januarkvelden satt bonde Ragnar Kvamme Tokvam foran TV-skjermen på gården hjemme i Borgund. Fra meldingen kom og han kastet seg på traktoren, fikk gjødselsspreden på slep, og raste til Lærdalsøyri så fort traktoren kunne trille, gikk det 14 timer i non-stop trafikk mellom sjøen og de brennende husene noen hundre meter opp i sentrumsgatene.

Brann Froland

REKORDBRANN: Hele 15 brannhelikoptere var involvert i slukningsarbeidet under Frolandsbrannen. Foto: Håvard Stiansen/MediaService AS

Frolandsbrannen oppstod som nesten all skogbrann: Som resultat av menneskelig aktivitet.

I Froland var det gnist fra en skogsmaskin som antente brannen, på tidlig ettermiddag 9. juni 2008. Etter en uvanlig tørr forsommer spredte brannen seg lynhurtig i kraftig vind, og selv om nær 800 personer var involvert, varte brannen i 13 dager. Nesten 19 000 dekar produktiv skog brant ned.

Til slutt var det trolig bruken av brannhelikoptere som ble avgjørende for at man fikk kontroll. Etter hissig diskusjon om ressursbruken ble omsider 15 helikoptere mobilisert. Det er all grunn til å tro at større ressurser tidligere ville begrenset skadene.

Store skogbranner er ekstremt sjeldne i Norge, bare ni ganger siden 2. verdenskrig har Norge opplevd skogbrann som tok mer enn 1000 dekar skog.

Den siste storbrannen skjedde på Flatanger i Nord-Trøndelag. Ikke en varm sommerdag, men sent i januar 2014. Gnister fra en kraftledning slo ned i gresset. I dagene som fulgte ble 15 dekar svidd av i lyngbrannen, som ødela eller skadet 64 bygninger, flere enn i noen annen brann siden krigen.

Se filmen! Mistet 100 dyr i brann. Her er Solveigs erfaringer og råd.

faq-preview-thumb

Brannen, som startet i to smeltede ledninger i minilasteren, spredte seg bokstavelig talt som ild i tørt gress. Naboer kom raskt hjelpende til. Før brannvesenet ankom løp Solveig desperat rundt for å hente hageslanger. Hun trodde hun skulle klare å slukke brannen.

–Brannen hos oss var en katastrofe, men den har også lært oss utrolig mye, derfor vil jeg dele våre erfaringer, slik at andre bønder skal være godt forberedt, sier Solveig Bratteng Rønning, melkebonden som nå har en nytt fjøs på Sletten gård i Utskarpen på Helgeland.

Solveigs råd: Tenk først på folk og sikkerhet. Menneskeliv er viktigst.

  • Husk det er først og fremst røyken, gasser, og ting som faller, som dreper.
  • Mennesker er viktigere enn dyr. Men dersom det lar seg gjøre å evakuere, er det en fordel på forhånd å ha laget en plan for prioritert evakuering av dyr.
  • Brannvarsling er utrolig viktig - både varsling i driftsbygning og hjemmet, men også på mobilen til deg selv og noen flere.
  • Ta ut kontakter til ladere og utstyr. Jeg tar alltid ut kontakten på høytrykksspyler når jeg er ferdig å bruke den.
  • Arranger grendemøter på gårdene og snakk med kollegaer om hva dere gjør, og hvem som gjør hva dersom noe skjer.
  • Kartlegg utstyr på gården, hos naboer, kollegaer i nærheten, hvem har boltepistol, gjødseslvogn, dyrevogn, gravemaskin og annet utstyr man kan få brukt for.

Etter brannen fikk Solveig hjelp av Tine-rådgiver, Wiggo Paulsen. Her er hans råd:

Hvem er det som hjelper deg dersom det oppstår en krise, som for eksempel brann? Husk å skriv opp navn og telefonnummer til venner, kollegaer familie, naboer og andre som kan hjelpe i tilfelle det oppstår en krise. Det skal stå på din beredskapsplan, slik at alle kan nå deg dersom det skjer noe.

En beredskapsplan skal ha en beredskapsplakat med tegning av gårdstun med bygninger. Marker på skissen: Avtalt fast møtepunkt ved brann. Få oversikt og sikre personer

  • Nødutganger
  • Førstehjelpsutstyr
  • Brannslokkingsutstyr
  • Betjeningspanel brannalarm
  • Personlig verneutstyr
  • Sikringsskap
  • Inntakssikringer
  • Strømkabler
  • Drivstofftanker
  • Gass/propan
  • Plantevernmidler
  • Oljefat
  • Vannledninger
  • Stoppekran
  • Handelsgjødsellager

Ha orden og ryddighet på gårdsbruket. Rømningsveier skal alltid være åpne og ryddet, også for snø.

  • Sjekk selv jevnlig det elektriske anlegget
  • Sjekk at ikke er tegn til varmgang – misfarging eller unormal lukt
  • Sjekk at det er ikke unormalt varmt på skrusikringer, brytere, stikkontakter, koblingsbokser, kabler eller annet utstyr
  • Støpsel og brytere skal være av beste kvalitet. Dårlig kvalitet kan få katastrofale følger.
  • Lysarmatur skal ha sikkert brannhemmende skille mot tak eller vegg.
  • Skru alltid av hovedsikringsbryter når du ikke bruker traktor eller minilaster, og den er parkert i nærheten av bygninger på gården.
  • Motorer, pumper og vifter skal være rengjort og ikke tildekket av støv og tørket gress.
  • Skjøteledning skal ikke brukes fast og kobles fra når den ikke brukes.
  • Termofotografer det elektriske anlegget med jevne mellomrom.
  • Motorer, pumper, vifter er rengjort og ikke tildekket av støv og tørket gress.
  • Sjekk at brannslokkingsapparater og brannvarslingsanlegg er kontrollerte og i orden.
  • Brannslokkingsapparater skal være kontrollert av fagkyndig personell.
  • Kvalifisert personell har foretatt kontroll av brannalarmanlegg i løpet av siste 12 mnd og kontrolldokumentasjon skal oppbevares i KSL-mappa.
  • Men du må sjøl sjekke at til enhver og ikke stole for mye på den kontrollen som foretas.
Les mer

Møt eksperten: Ole Johannes Egeland, brannmann og bonde

faq-preview-thumb

SE FILMEN – Ole Johannes Egeland er korn- og kyllingbonde – og brannmann. Se hvilke forholdsregler han tar for å sikre seg best mulig. Egeland kjører årlig egenrevisjon på gården sin i Spydeberg i Østfold. For ham er KSL-håndboka til god hjelp. I denne filmen forteller Egeland hvilke grep han tar for å sikre seg, og hvordan han har håndtert branntilløp som han har opplevd på gården. Den viser også hvilke varslingsløsninger han har installert, og hva slags kontroller han foretar for å forsikre seg om at han står best mulig rustet hvis brann rammer.

Les mer

Lenker og bakgrunnsinfo om brann

Skjermbilde 2015-10-06 kl. 16.02.14Her er lenker til utdypende informasjon om dette emnet:

 

Bakgrunnsinformasjon om risiko, sårbarhet og beredskap i Norge

  • 20141231 DSB nasjonalt risikobilde 2014 kopiDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) rapporterer hvert år om sårbarhetsbildet gjennom publikasjonen «Nasjonalt risikobilde», der direktoratet analyserer et knippe av krisescenarioene innen naturhendelser, store ulykker og tilsiktede hendelser.
  • I tillegg publiserer DSB et omfattende materiale om bl.a. regional og kommunal beredskap.
  • I 2013 kom en NOU om organiseringen av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven. Utredningen har en grundig gjennomgang av grunnberedskapen i det norske samfunnet.

Les også om: