Flom

Ved siden av storm, er flom og skred de naturfarene som gjør størst skade og tar flest menneskeliv i Norge.

Flommene blir større og kommer oftere

Landets topografi har hindret flom fra å bli et stort problem i Norge, sammenliknet med mange andre land. Storflommene i 1789 og 1995 er to helt ekstreme flomkatastrofer i norsk historie. Men flom er en stadig større utfordring mange steder i landet. De siste årene har flom på Vestlandet og i Gudbrandsdalen vært de mest omfattende og kostbare naturhendelsene vi har opplevd på 20 år.

Heradsbygd 19950601. Flomkatastrofe p ÿstlandet. P grunn av sn¯smelting og regn rammes ÿstlandet av flom og oversv¯mmelse. Resultatet blir enorme ¯deleggelser p dyrket mark og bygninger. Bildet: Flommen langs Glomma-vassdraget utvikler seg stadig utover torsdag. VÂrt bilde viser en hardt rammet gÂrd p Bj¯lst i Heradsbygd, s¯r for Elverum. FOTO: Jon Eeg / NTB / SCANPIX

STORFLOMMEN: Luftfoto fra gård i Heradsbygd 1. juni 1995. Foto: Jon Eeg/Scanpix

Ekspertenes anslag for framtidas vær er entydig i spådommen om mer nedbør. I følge den ferske rapporten «Klima i Norge 2100» ligger medianverdiene på økningen i årlig nedbør fram mot år 2100 på 18 prosent.

Og uansett om fasiten viser seg å være 8 prosent, 12 prosent eller 22 prosent:

Det blir mer flom.

Men følgene av flom i Norge varierer med geografien.

Flom på Østlandet og i Trøndelag antas å kunne gjøre større skade enn andre steder i landet, på grunn av høy befolkningstetthet og fordi vassdragene i mindre grad makter å avlede ekstreme vannmengder.

Prognosene varsler om mer flom i årene som kommer: Klimaendringene antas å gi høyere temperaturer og mer nedbør, som igjen betyr fare for større og hyppigere flommer.

Smeltevannsflommene blir trolig færre, men regnflommene flere.

Blir typisk

Slik kan vestlandsflommene på høsten og i nobelheter/desember bli et stadig mer typisk fenomen.

Videre vil perioder med ekstreme nedbørsmengder øke risikoen for flom og skredsituasjoner i områder som tidligere har få eller ingen flomproblemer.

Definisjonen på en hundreårsflom er at det er 1 prosent sjanse for at en hendelse med dette omfanget inntreffer i løpet av ett år. Sannsynlighetsanslaget er basert på historisk statistikk og områdeanalyser.

Storflom 1995 - Heimevernet og Forsvaret stilte opp - med sandsekker mot vannmassene. Foto: Signe Dons

HIV O’HOI: Mannskaper fra Forsvaret og Heimevernet lemper sandsekker for å stanse vannmassene under 1995-flommen. Foto: Signe Dons/Scanpix

Flomhendelser har ofte store økonomiske konsekvenser, først og fremst på grunn av skader på infrastruktur og bygningsmasse.

Hendelsesforløpet er ofte forutsigbart, slik at man kan forberede tiltak for å sikre liv og helse. Men ved store hendelser kan situasjonen bli svært dramatisk, med stor fare for tap av liv.

I flomutsatte områder vil innbyggerne med stor sannsynlighet oppleve problemer med vann- og elektrisitetsforsyning, i tillegg til trafikale utfordringer.

Det er NVE som har operativt ansvar for forebygging av flom og skred.

Den kommunale beredskapsplikten har gitt kommunene ansvar for å forebygge og sikre innbyggerne mot flom- og skredfare, med NVE som veileder både økonomisk og faglig.

Skred tar flest liv

Skred er den naturhendelsene som historisk tar flest liv i Norge. I løpet av 1900-tallet døde omlag 1100 mennesker i rundt 500 skredhendelser her i landet.

Skredtypene sorteres i tre hovedkategorier: Fast fjell (stein- og fjellskred), løsmasser (jord-, kvikkleire- og flomskred) og snø (snø- og sørpeskred).

Særlig den første kategorien har stort skadeomfang, til gjengjeld er fjellskredene sjeldne. Fjellskred kommer nesten alltid med et forvarsel, og særlig utsatte områder blir kontinuerlig overvåket (f eks Mannen i Møre og Romsdal og Nordnesfjellet i Troms).

Kvikkleireskred kommer derimot sjelden  med noe forvarsel, men siden Rissaskredet i 1978 har det vært drevet stadig mer omfattende kartlegging av potensielt skredfarlige områder. Kvikkleireskredene oppstår ofte som resultat av menneskelig inngripen, men vassdragserosjon er en viktig naturlig faktor for utløsning av slike skred.

DCIM102GOPRO

FLOM I FLÅM: Fra Flåmselvi i Aurland kommune.

Ekstremværet tok jorda i Dirdal

faq-preview-thumb

SE FILMEN: Snøsmelting i fjellet og kraftig regn på samme tid har ved flere anledninger skapt storflommer i Dirdalsvassdraget i Rogaland. Ekstremværet Synne i desember 2015 preger fremdeles folket i bygda.

– Vi har allerede fått merke klimaendringene her i Dirdalen. Og vi vet at det vil komme større flommer etter dette, forteller Ola Andreas Byrkjedal.

Ola Andreas Byrkjedal er tredje generasjon bonde på gården Byrkjedal som ligger 200 m.o.h. Dirdalvassdraget renner forbi gården hans, 10 kilometer videre nedover dalen og munner ut i Høgsfjorden. Dirdalselva har sitt utspring i et fjellområde som går opp mot 1000 m.o.h. mellom Gjesdal og Sirdal, 30 km ovenfor gården til Byrkjedal. Elva er også påvirket av kraftutbygging.

–Elva er et viktig element i kulturlandskapet, men ei flomstor elv kan også være en stor trussel. Snø i fjellet etterfulgt av mildvær og kraftig regn, er til stor bekymring for oss som bor og driver næring langs vassdraget, sier melkebonden fra Byrkjedal.

Tips og råd

Ola Andreas Byrkjedal: –Erfaringer vi har fått etter Synne viser at grunneier selv må ta ansvaret man har for egen eiendom. Som grunneiere langs elva er det mye vi selv kan bidra med.

  • Ikke legg igjen hogstavfall eller annet avfall ved elvebredden
  • Legg rundballene på en flomsikker plass
  • Rydd bort rundballeplasten så den ikke kommer på avveie
  • Ikke fjern kantvegetasjonen langs med elver og bekker, men den bør skjøttes
  • Hold tilsyn med gamle elveforebygningstiltak 

Jordvern

Jordvern kan ikke alltid overlates til en grunneier. Det er et ansvar for samfunnet, mener Byrkjedal, fordi:

–Flomsikring handler også om jordvern. Mange kommuner prioriterer boliger, veier og næringsbygg, men landbruk er også næring. Flom vasker bort rikt kulturbeite og dyrka mark. Da blir en viktig ressurs borte for alltid.

–Det er økonomisk best for alle å drive forebygging framfor reparasjon etter at skade har skjedd, sier Byrkjedal.

Langs en elv er det mange grunneiere.  Bønder nedover dalen er prisgitt hva som skjer oppover elva, derfor har 38 grunneiere gått sammen i Dirdalselva Fellesforvaltning for å ta vare på kulturbeite, dyrkamark og ikke minst laksen som igjen har funnet veien tilbake til Dirdalen.

–Menneskelig påvirkning og fysiske inngrep som bygging av veier, gang- og sykkelvei, kan ha gjort elva mer sårbar for flomskader og oppstuvning av masse, sier Terje Gilja, leder Dirdalselvas fellesforvaltning.

–På 60- og 80-tallet ble elva betydelig flomsikret og kanalisert. Mange av de naturlige flom- og sideløpene ble også avstengt. Det er sannsynlig at disse inngrepene gjør at storflommer i dag gjør større skader på kantsoner og flytter større mengder rullestein nedover i elva.

I 2015 tok ekstremværet Synne deler av jorda langs elvebredden.

Grunneieren på denne gården var redd for at dyrkamark, gård og grunn skulle renne ut i elva.
 –Her ser vi et eksempel på Synnes herjinger. Grunneieren på den siden fikk takst på skadene - og pris på hva det ville koste å flomsikre etter skadene. Han var sikker på han ville får erstatningen fra naturskadefondet og satte i gang arbeidet før det kom en ny flom og vasket vekk ennå mer verdifull jord, forteller Terje Gilja

Grunneieren fikk avslag fra naturskadefondet.

–Dersom man ikke får utbetalinger kan det bli vanskelig for grunneiere selv å betale for flomsikringen. Det kan igjen føre til større skader ved neste flom, forteller Gilja, som frykter at grunneiere neste gang ikke setter i gang utbedringer etter flomskader før de vet helt sikkert at de får utbetaling fra naturskadefondet.

Ola Andreas Byrkjedal oppfordrer grunneiere til å organisere seg for å stå sammen med en stemme i dialog med myndighetene.

–Dersom en går sammen og organiserer seg, kan det også f.eks. lages en felles helhetlig skjøtselsplan for vassdraget og man kan kanskje lettere få til dugnader for å ivareta og vedlikeholde kantsonene. Forhåpentligvis vil en da bedre kunne samordne eventuelle tiltak etter neste storflom, sier Byrkjedal.

Han mener grunneiere og elveeierlag må tas med på råd når det skal planlegges tiltak langs elva.

–Det er viktig at elveeierlaget blir en høringspart når det blir utarbeidet reguleringsplaner som kan påvirke elvas interesser.

Under ekstremværet Synne var det flere grunneiere i Dirdal som var redde for at dyrkamark, gård og grunn skulle renne ut i elva. Mange fikk store skader på eiendommene og mye jord ble vasket ut i elva.

Av fem grunneiere som først fikk skadetakst av lensmannen og så søkte erstatning fra naturskadefondet - fikk fire avslag.

Gården til Tor Arne ligger nesten helt nede ved elvemunningen ved Høgsfjorden. Han er sjuende generasjon bonde i Dirdalen.

Vi står ved bredden av Dirdalselva og Øvrebø peker på en flott steinplastring langs elva.

–Her ser vi store deler av skaden som «Synne» gjorde på vår gård. Vi fikk lensmannen til å lage skadetakst, og vi fikk folk på gården for å reparere så fort som mulig, både for å berge det lille vi har og for å få jobben gjort på grunn av været som tillot det.

Det grønne jordet langs elva er nå sikret mot nye flommer.

–Jeg ville jo ikke at naturen skal ta fra oss jorda på et kort øyeblikk. Derfor fikk vi fikset det. Men når vi skulle sende regning til naturskadefondet ble det avvist, forteller Øvrebø

Av fem grunneiere som fikk foretatt skadetakst av lensmannen og så søkte om erstatning fra naturskadefondet, fikk fire avslag.

Norsk klimaservicehar utarbeidet en klimarapport for Rogaland med klimaprofil for perioden 2070 til 2100. Du kan lese hele rapporten her:

Her er noe prognoser:

  • Gjennomsnittlig årstemperatur vil øke med ca. 3,5 °C. Om vinteren, ca. 4,0 °C.
  • Vekstsesongen vil utvides med 1-3 måneder - mest i ytre kyststrøk.
  • Nedbørmengden vil øke med 10%
  • Det blir flere flommer, jord-og sørpeskred
  • Regnflommer blir vanligst i perioden september til desember.

 

En rapport fra Miljødirektoratetviser at fysiske inngrep i vassdragene har negativ effekt på bestandene av laks, sjøørret og sjørøye (anadrom laksefisk).

Det kan være:

  • utfylling i forbindelse med tettstedsutvikling, veibygging, industri og jordbruk
  • kryssing av vassdrag med bru eller rør
  • opprensking i elveløpet (tømmerfløting)
  • masseuttak
  • fjerning av kantvegetasjon
  • forsterking av elvekanten
  • kanalisering
  • andre demninger og vandringshindre
Les rapporten her:

 

Les mer

Møt fruktbøndene: Fikk jorda vasket vekk

faq-preview-thumb

SE FILMEN –Under flommen i oktober 2014 ble deler av livsgrunnlaget for flere bønder vasket bort. Fem år etter flommen skal moreller igjen høstes. Her forteller bøndene om kampen for å plante nytt liv på jordene i Lærdal.

–Etter flommen fikk vi en takst på skadene. Taksten vi fikk, og forslaget til økonomisk erstatning for gjenoppbygging av jorda, var så lav at vi måtte anke saken til tingretten, forteller morell-bonde Rikard Lysne.

Nesten fire år etter at flommen feide morellhagen ut i elva har han og bonde Arne Slogvik endelig plantet nye morelltrær.

Vant rettsak

 –Det har vært frustrerende at det har tatt så lang tid å få morelltrær tilbake i jorda her etter flommen. Det var en lang og til tider strevsom prosess. Det krevde mye av oss, men vi kjørte en ryddig prosess, med god dokumentasjon og vant til slutt rettssaken. Den økonomiske erstatningen ble hevet til et nivå som var nok til at vi kunne gjenoppbygge jorda.

Rikard Lysne står ute på jordene som igjen er grønne av liv.

–I dette område har det tidligere vært gress, poteter og vi hadde også plantet moreller før flommen kom. Vi var heldige som hadde moreller. Det gjør at bruksverdien på arealet er høyere, og det gir et høyere tak for erstatning. Det gjorde at vi igjen kunne sette i stand jorda.

Til deg som kan bli eller er rammet av flom, og skal søke naturskadeerstatning: Her er noen tips og råd basert på bøndene i Lærdal sine erfaringer etter flommen i 2014:

 

  • Dokumentere hvordan gjenoppbyggingen skal gjøres for å få tilbake best mulig produksjon. Detaljert oversikt over utgifter ved gjenoppbygging av jorda.
  • Dokumentasjon er viktig
  • Foto av området før flom
  • Foto av området etter flom
  • Godt dokumenterte inntektstap. Bruk gjerne historiske produksjonstall for erstatning for tap av avling
  • Dersom det blir ankesak i tingretten, velg en god advokat!

 

Morell-eventyr

Rike jordbrukstradisjoner, kombinert med evne til omstilling og innovasjon, har skapt et moderne bonde-eventyr i Lærdal.

I 1997 startet Lærdal Grønt og bøndene i bygda et felles morell-prosjekt.

I dag produseres det mer enn 200 tonn moreller i den frodige bygda. Lærdal står for mer enn halvparten av konsumet av norske moreller i Norge, og eksporterer til flere land i Europa.

Morell-bønder: Rikard Lysne og Arne Slogvik

 

I dag er det grønn idyll og modne moreller i Lærdal. Slik så det ut etter flommen i 2014.

Det var oktober. Snøen lå i fjellsidene. Et brått væromslag, varmegrader, smelting og rekordregn gjorde at elva gikk over sine bredder, fant nye løp, og la bringebær- og morellåkrene i grus.

Ordføreren i Lærdal, Jan Geir Solheim

Ordføreren i Lærdal, Jan Geir Solheim, forteller hva som skjedde i oktober 2014:

–Vi var varslet om at det skulle være store nedbørsmengder.  På vei hjem reiser jeg oppover her, så ser jeg at den elva, som kommer fra den dalen der har vokst noe veldig. Vi har plassert ut folk fra teknisk etat, som har fulgt det over tid. De sier at elva har gått opp en meter på en time.

– Så vi skjønte at her skjer det noe. Men at det skulle få sånne konsekvenser var helt utenkelig, forteller Solheim, og fortsetter:

–Inne i dalen har store fjellsider glidd ut. Elva har funnet nye løp, og går i sving isteden for rett igjennom dalen, og tatt med seg enormt med trær, masser, stein og vasket alt ned på fjell. Det har kommet millioner med kubikk, som har forsvunnet nedover her og fulgt Lærdalselva nedover mot fjorden.

–Her var det fulldyrka mark. Over generasjoner. Flott jord. Det har aldri skjedd at elva har gått her, sier Solheim og peker ut over steinjordet.

Nå (sommeren 2018) er det omsider plantet moreller og poteter på det samme området som etter flommen var fylt med grus og stein. Men det var mye arbeid før det nå bærer frukt igjen.

Morell-bonde Arne Slogvik om hva som ble gjort:

–Etter flommen lå det enormt med steiner og sand utover jordet her. Vi måtte flytte mye masse og store steiner. Noen steder på jordet har vi gravd ned stein og masse. Mye av den rike matjorda rant ut i elva med flommen. Det som var igjen har vi brukt, men vi har også måtte kjøpe mye ny matjord og fylt på. Vi har også hentet opp noe av massen som flommen dro med seg ut i Lærdalselva. Det er bra for jorda - og bra for elva, sier Slogvik.

Klimaendringer

–Vi startet med moreller i Lærdal i 1997, forteller Rikard Lysne. På disse årene har vi opplevd at blomstringen starter tidligere. Vi tar det som et tegn på klimaendringene.

–Det betyr at vi kan få modne moreller tidligere og en litt lengre sesong, det kan være positivt, men det byr også på store utfordringer. Når blomstringen begynner tidligere og det kommer kuldeperioder, kan frukten bli ødelagt, sier Lysne.

Ny naturskadeerstatningslov

Flom er den hyppigste årsaken til statlige naturskade-erstatningssaker i Norge. Det utgjør 72 prosent av sakene.De siste ti årene har det i snitt vært behandlet 1500 erstatningskrav i året.

  1. januar 2017 ble det innført ny naturskadeerstatningslov. Landbruksdirektoratet behandler søknadene og fastsetter eventuell erstatning. Den skadelidte må selv dokumentere skadene, og sende inn søknad via internett til Landbruksdirektoratet.

Les mer om naturskadeordningen her: 

Flomsikring

Siden storflommen i Lærdal i 2014 har NVE gjort en betydelig jobb for sikre elva Kuvelda og Lærdalselva mot nye flommer, som kan true jordbruk og annen næring, boliger og europaveien som går gjennom dalen. NVE har også tatt hensyn til laks og ørret, og tilrettelagt for gyteplasser langs elvebredden.

Fra NVs rapport etter flommen:

«Vestlandet ble rammet av en stor flomhendelse 27. – 29. oktober 2014. Flommen skyldtes kraftig nedbør over en tredagersperiode, totalt 200 – 300 mm nedbør over store områder. Skadeomfanget ble svært stort med innrapporterte skader på mer enn 1000 eiendommer i tillegg til omfattende skader på infrastruktur». 

Her kan du lese hele NVEs rapport etter flommene i oktober 2014: 

  Ekstreme naturhendelser

 Sogn og Fjordane har, som resten av Norge, de siste årene blitt rammet av ekstreme naturhendelser. Flommer i  Flåm, Lærdal og Utvik har knust boliger og vasket bort beitemark og dyrkamark.

Fylkesberedskapssjef i Vestland fylke, Haavard Stensvand.

Fylkesberedskapssjef i Vestland fylke, Haavard Stensvand, har mange utfordringer:

–Klimaendringer gjør jo at vi i dag tenker helt annerledes når det gjelder arealplanlegging enn vi gjorde for en del år tilbake. Vi er mye strengere når vi kontrollerer kommunenes risiko- og sårbarhetsanalyser, sier Stensvand.

–Hyppigere og mer intens nedbør utfordrer flere av de rollene Fylkesmannen og kommunene har. Det viktigste er å drive forebygging. For vår del handler det mye om å bidra til en fornuftig arealbruk, ikke bygge der det er farlig. Det andre er jo beredskapen som vi har i fylket og ikke minst i ute i kommunene. At vi har en evne til å håndtere uværet når det kommer og konsekvensene av det, forteller Stensvand.

–Vi er opptatt av at kommunene får til et lokalt samarbeid, både med den organiserte og den uorganiserte frivilligheten. Vi tenker at landbruket, bøndene kan være en viktig del av det som kan være med å støtte kommunene når det skjer lokale dramatiske hendelser, forteller Stensvand, og understreker at dette handler om frivillighet og at bøndene ikke er en del av den organiserte beredskapen.

–Bøndene sitter jo på en masse kunnskap om dette, men ikke minst sitter de med en kompetanse, evne og vilje til å være med å gjøre en innsats når uværet er der, sier Stensvand.

Deponi

Øverst i Tjønumdalen, ved bredden av elva Kuvelda, ligger 1,6 millioner kubikk sprengt masse. Det er deponiet etter verdens lengste tunell, den 24 kilometer lange Lærdalstunnelen.

Flommene i 2014 og 2015 brakte med seg naturlig stein og jord fra fjellet og dalen, men også mye masse fra dette deponiet.

Flere flommer de siste årene har bragt deler av denne massen nedover dalen.

–Når flommen kom så tok det hull på deponiet og vaska ut flere hundre tusen kubikk med uren masse som ble sendt videre nedover Lærdalselva,og helt ned til munningen ved Sognefjorden, forteller morellebonde Mark Brooks. Han leier også lakserett i Lærdalselva av Arne Slogvik.

I etterkant av skaden har nå Vegvesenet kommet og plastret deponiet ned mot elva.

Forebygging

Langs elva er det næring, landbruk og boliger. Det er store areal bestående av morellhager og bringebærhager, potetåkere og gulrotåkere og annet landbruk. Midt i dalen renner en av Lærdals største verdier, lakseelva.

Etter flommene i 2014 og 2015 har elveeierlaget i Lærdal gjort tiltak for å beskytte bygda.

Mark Brooks.

–Elveeierlagetbestemte seg for å bygge en fangdam, forteller Mark Brooks. Fangdammen, som ble laget i 2016, er ni meter dyp, 120 meter lang og kan romme 12.000 kubikk med fast masse. Nå etter to vårflommer er den full.

–I høst (2018), når elva går ned må fangdammen tømmes, forteller Brooks. Massen som ligger i fangdammen nå er stort sett 80% uren masse fra deponiet, som er en stor trussel for Lærdalselva, som ligger nedenfor. Første trusselen er jo at den tetter elvebunnen. Den andre trusselen for elva nedenfor er at massen plugger igjen og tetter løp, slik at elva slår ut og kan komme med nye løp.  Å være føre var og lage slike fangdammer kan være gode løsninger, forteller Brooks

 

Les mer

Slik løser Aurland ekstreme utfordringer

faq-preview-thumb

SE FILMEN – Aurland er en av landets vakreste kommuner. Men også blant dem der beredskapen stilles på de hardeste prøvene. I denne filmen forteller ordfører Noralv Distad om utfordringene. «Dette får noen andre ordne opp i», heter det gjerne når det er mer enn en munnfull av utfordringer som venter. Ikke i Aurland.  «Vi er avhengig av at alle stiller opp når krisa er et faktum. Vi har ikke gjort avtale med hver enkelt bonde om å bistå, for det er jo ikke deres ansvar. Men vi har skaffet oss full oversikt over alle gårdbrukerne, vet hvordan vi kan få tak i dem og hva slags utstyr de har», sier Noralv Distad.

Les mer

Møt sauebonden: Flommen i Flåm tok halve gården

faq-preview-thumb

SE FILMEN – Den voldsomme høstflommen forandret slåttemark til steinørken for sauebonden Trygve Hillstad i Flåm. I løpet av de siste tiårene har stadig mindre land- og skogbruk ført til at trær og kratt nå vokser helt ned til vassdraget. Oktoberflommen toppet seg etter at kvister og små trestammer hadde skapt en demning – som til slutt ga etter. 28. oktober 2014 måtte alle innbyggerne i dalen evakueres, etter at en sakte vekst i vannstanden kuliminerte utover kvelden. Ingen mennesker omkom i flommen, men 13 av husene ble totalskadd, i tillegg til at beite- og slåttemark ble visket vekk.

Les mer

Flomveileder

  En veileder for håndtering av flom og overvann i landbruket. Brosjyren er et resultat av et prosjekt i Norges Bondelag;”Kompetansebygging og formidling av kunnskap knyttet til håndtering av flom og store mengder overvann i kulturlandskapet, og for å sikre jordressursen mot erosjon”. Veilederen er skrevet av Svein Guldal, og er laget med støtte fra Kompetanseutviklingsprogrammet i landbruket (KIL). Hensikten er at landbruket blir bedre på beredskap – til nytte for bonden, garden og lokalsamfunnet. Du kan leser eller laste ned hele brosjyren her

Hva kan gjøres for å forebygge – og hindre at vann kan gjøre skade?

•I moderne samfunn er det et fellestrekk at nedbøren når vassdragene raskere enn før, mengden og hastigheten på vann øker. Asfalt og betong i veier, gater og gårdsrom, drenering, effektive avløp, takflater med betongstein og stål bidrar til dette. Naturens egne mekanismer for å forsinke vannet spiller mindre rolle.
•Beredskap er å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe, vurdere sannsynligheten for at ulike hendelser inntreffer og hva dette i så fall kan føre til – for så å sette i verk tiltak som reduserer risikoen for at hendelsen skal skje.
•Bonden har ansvar for beredskap på egen gard, mens kommunen har ansvar for kommunal beredskap. Vår egen flomberedskap er avhengig av at vi kjenner eget areal og vannveiene i området, og bruker det til å kartlegge hvilke utfordringer vannet kan gi.
•Gjennom de ulike delene av Kvalitetssystemet i landbruket (KSL) og KSL-standarden har norske gardsbruk en systematisert oversikt over regelverket som gjelder forskjellige former for drift. Her henvises det også til aktuelle kart til ulike formål. I KSL-standarden del 1 (Generelle krav til drift), dreier for eksempel punkt 1.10 seg om klimatiltak og punkt 1.11 seg om tiltak i kulturlandskapet – i begge tilfelle med henvisning til kart på nibio.no.

Vi må kjenne nedbørfeltet for å kunne forebygge.

•Ved å organisere grunneiere er det lettere å få til en fullstendig hydrologisk kartlegging av nedbørfeltet.
•FÅ FREM DEN LOKALE KUNNSKAPENom nedbørfeltet for å være forberedt på hva som kan komme. Sett erfaringene fra tidligere flommer i en kontekst med 20% økning i vannmassene.
•DET FINNES GODE KARTDATA som landbruket benytter, blant annet gardskart(Nibio– tidligere Skog og Landskap). Den enkelte grunneier kjenner gjerne til sin eiendom – vet hvor det kan oppstå problem i sin del av bekken eller nedbørfeltet.
•VED HJELP AV NY DRONETEKNOLOGI kan kartlegging foretas både før, under, og etter en flom. Droner kan fly i regnvær og bli gode virkemiddel i flomovervåkning

Tiltak i mindre nedbørfelt

•Kommunen har et stort ansvar etter Sivilbeskyttelsesloven og Plan og Bygningsloven.
•Etabler en god og omfattende kontakt med kommunen(e) nedbørfeltet ligger i.
•LOKAL KUNNSKAP:Det er mye lokal kunnskap om vannveier og bekkers opptreden under flom hos landbruksbefolkningen. Dette er kunnskap som bør samles inn og systematiseres slik at den kan brukes i en flomsituasjon.
•ENFORUTSETNINGfor å klare de store vannmengdene som blir varslet, er at vannet ikke når vassdraget for raskt. Fordrøying– for eksempel større lagre for vann i fjellheimen. Enten ved å tillate høyere vannstand i eksisterende dammer, eller ved å anlegge nye dammer.
Dette er spørsmål som krever organisering av grunneiere og dialog med myndighetene om.
•MYROMRÅDERER VIKTIGE SVAMPERsom holder på vann. Det bør være aktuelt å vurdere restaureringav myr dersom man ikke kan regulere mer i fjellområdene.

Myr

•Å forsinke vannet er viktig for arealene i landbruket. Sikring og forbedring av grunnforholdene er vesentlig, og grøfting et sentralt virkemiddel.
•Tiltak som sikrer og forbedrer grunnforholdene må kunne håndtere økte vannmengder.
•Myr er en stor svamp som holder igjen vann i store mengder. Myrområdene langs de store vassdragene og i de høyereliggende områdene er kritisk viktig for å kunne håndtere økt nedbørintensitet.
•Fra ca1900 til begynnelsen av 2000-tallet har landbruket opprettholdt et jordbruksareal på om lag 10 millioner dekar, blant annet gjennom nydyrking. Andelen nydyrking av myr er synkende.
•Gjennom et pilotprosjekt har Miljødirektoratet valgt ut 18 myrområder i åtte fylker for restaurering.
•De fleste myrene er høymyrer som er blitt grøftet.
•Målet er at myrene skal tilbakeføres så nær som mulig til sin opprinnelige tilstand.
•Dette kan gi god kunnskap om myras evne til å fordrøyevann.

Sjekkliste før en flom

•Oversikt over vannveiene på arealer som heller ned mot gårdsbruket. Marker disse inn på et eget kart over gården.
•Tenk igjennom måter å fordele store vannmengder ut i terrenget tidlig, også fra skogsbilveier og andre vannårer.
•Prøv å forestille deg at de små bekkene plutselig kan bli en lokal tsunami med svært store vannmengder - og gjør tiltak i forhold til det.
•Sjekk jevnlig stikkrenner og kummer for gjengroing, rusk og rask.
•Sjekk tilstanden i mindre bekker i forhold til om vannveiene er åpne og ikke fulle av kvist, tømmer og fremmedlegemer.

Under og etter en flom

•ADMINISTRERINGAV EN FLOM.Gjennomgå de avveiningene man må foreta dersom det er nødvendig å la flomvannet sige ut over landskapet (hvem skal få belastningen?).  Jo tidligere det skjer i en flom, jo mindre graving. Å lede vann tidlig inn på gresslagte områder vil redusere hastigheten på flomvannet og det blir mindre graving nedenfor i vassdraget.
•VEDREPARASJON ETTER FLOMer det viktig å passe på at man ikke lager nye problem (ved for eksempel å grave hull i elvegulvet). Elvebunnen bør også sjekkes for å se om stor stein som kom med flomvannet har slått hull i slitelaget på bunnen av elven for å sikre at det ikke utvikles nye elveløp eller synke-hull på arealer i nærheten.
•DETKAN VÆRE LURT Å KARTLEGGEmorenerygger med stein, sand og grus som mindre bekker plutselig kan grave seg gjennom. Det kan føre til store skader: store mengder løsmasseri fri flyt nedover dalføret, før løsmasseneavsettes når hastigheten på vannet er redusert.
•RUNDBALLEROG TØMMER på tømmervelter kan forårsake store problemer i en flomsituasjon. En erfaring man gjorde i Moisåna-vassdraget er at et nett hindret plasten fra å bli rullet av ballene av vannstrømmen. Det beste er å få lagret tømmer og rundballer flomsikkert opp i høyden.

Grunneiere bør organiserer seg for å samhandle med myndighetene i hele nedbørfeltet til et vassdrag.

Noen problemer kan løses av tiltak som berører bare en grunneier. Da er det «bare å sette i gang å planlegge». Andre problem gjelder i en bekk eller et større vassdrag, og kan best løses dersom alle berørte samarbeider om tiltak. Erfaringviser at en god grunneierorganisering er en fordel når man arbeider med planer som berører mange og forholder seg til offentlig sektor. Forebyggende arbeid mot klimaskader er intet unntak. Godt samarbeid mellom grunneiere og kommune er spesielt verdifullt.

I NIFS-rapporten (Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred) står det følgende: Vann på avveier medfører store skader og konsekvenser for mange, og representerer betydelige samfunnsøkonomiske kostnader. Det er derfor behov for helhetlig håndtering av flom- og overvann, hvor hele nedbørsfeltet ses i sammenheng. Dette er krevende med et stort antall involverte parter og hvor konsekvensene i mange tilfeller er større for de som ligger «nedstrøms» enn der problemet oppstår.

Landbruket er godt organisert. Vi har flere ulike organiseringer å trekke veksler på. Lokallag i faglagene i Bondelaget og Småbrukarlaget, utmarkslag, skogeierlag og elveeierlag. Uten organisering er det ofte slik at enkeltstående grunneiere føler seg som kasteball mellom ulike offentlige system. Det er heller ikke uvanlig at enkelt-grunneieres egeninteresser hindrer fornuftige fellesskapsløsninger.

Sjekkliste: hva som bør gjøres etter en flom

•Husk å søke evterstatning gjennom naturskadeordningeninnen 3 måneder etter at skaden skjedde.
•Ta bilder og lag en beskrivelse av skadene før man starter opprydding. Drone tar gode oversiktsbilder.
•Tegn inn på gårdskartet omfanget av skaden. Kartet du bruker i Kvalitetssystemet i    landbruket er nyttig.
•Skaffdeg så raskt som mulig et kostnadsoverslag fra entreprenørpå reparasjon, eller eventuelt takst fra takstmann. Det er viktig å gjøre dette før man starter opprydding (opprydding er en kostnad som i noen grad kan dekkes gjennom egeninnsats).

Ta så fort som mulig kontakt med forsikringsselskapet angående skader på husvære og andre bygninger.

 

Treslag ved elv og bekkekanter

Gran og furu har vært og er det toneangivende treslaget i våre skoger. Klimaendringene endrer på dette og innslaget av løvtrær øker som følge av et varmere klima. Or er velegnet langs vannveiene. Både gråor og svartor har korte greinsett, rota er nitrogenfikserende og treet feller grønne næringsrike blader om høsten. Sumvirkningen av dette er at solstrålene slipper lettere igjennom, og med de næringsrike bladdelene får vi et godt jordsmonn for gras langs elvebredden.
En skikkelig graskant gir god beskyttelse mot graving ved flom. I tillegg vil oretrær stå bedre gjennom en flomsituasjon på grunn av korte greiner. Gran derimot, har med sine lange greinsett lettere for å falle ut i elver og bekker, og deretter demme opp vannet og forsterke flomvirkningen.

Med mye granskog som står helt ut i vann-veiene kan vi ha en svært sårbar situasjon når ekstreme nedbørmengder inntreffer.

 

Å håndtere flom går i stor grad ut på å få ned hastigheten på vannstrømmene.

•NATURLIG BUFFERSONE:
Tiltaket etableres ved at arealer langs vassdrag fristilles til naturlig vegetasjon. I tillegg til gras og busker kan det med fordel inngå lysåpneløvtrær med stort vann- og næringsopptak (vier, selje, osp og or).
Trærne må imidlertid skjøttes, så en unngår treveltog utrasing av jordmasser i vassdraget.
I den undersøkte strekningen av Lierelva finnes slike soner stort sett som svært smale områder tett inntil elvekantene.
•GRASDEKTBUFFERSONE:
En grasdekt buffersone er et anlagt belte av gras mellom dyrket åker og vassdrag, med hovedfunksjon å filtrere og rense overflateavrenning, samt unngå fullgjødsling nære vannforekomsten.
Tiltaket er spesielt aktuelt der jorden i perioder av året ikke er vegetasjonsdekket, som områder med korn-, potet- eller grønnsaksproduksjon.
•RANDSONE:
Ugjødsletrandsone i eng eller beitemark:
I landbruksområder med grasproduksjon kan det anlegges et belte med ugjødsletareal langs vannforekomstene.

Utbygging - nye boligfelter

•Utbygging av nye områder gir nye utfordringer. Tak og asfalt bidrar til at regnet når bekken raskt. Dersom eksisterende drenering og avløp ikke oppgraderes, er det bare et tidsspørsmål før mer eller mindre ødeleggende flom kommer.
•NYE BOLIGFELTER MOT ÅKERAREALer blitt en utfordring for mange bønder. Betong og asfalt der det tidligere var skog og utmark, erstattes av asfalterte veier, takflater med sementstein og takrenner, og dreneringsrør av plast som ofte renner ut i gamle vannårer. Skal man unngå problem bør man følge med på reguleringsplaner i kommunen. De er ofte mange år gamle og man må be om revisjon og endring i planer for håndtering av overvann i lys av klimaendringene.
Man bør også be om at nye planer for boligfelter får en hydrologisk plan mot omgivelsene.

Jordstruktur

•Vannet påvirker jordstrukturen. Fungerende avskjæringsgrøfter og god drenering bidrar til god jordstruktur, ved å løse viktige problem som store vannmengder skaper.
•DETTE ER VIKTIG KUNNSKAPogså for bønder i flate områder som blir utsatt for store nedbørmengder, og som vil unngå kjøreskader (akseltrykket på maskinene skader jordstrukturen hvis man kjører før jorda er laglig).

Drenering

•Drenering må ses i sammenheng med andre hydrologiske tiltak i nedbørfelt
•AVSKJÆRINGSGRØFTERi jordekanten er et godt tiltak for å hindre at vann fra omkringliggende areal kommer inn på jordet. Avskjæringsgrøfter sikrer at dreneringsplanen kun skal håndtere nedbøren som faller på arealet.
•Vi drenerer for å få vannet raskt ut av jordet, og bidra til at hastigheten på vannet i åpne bekker/elver kan senkes ned mot vassdrag.
•Drenering er et viktig klimatiltak, og et av de mest lønnsomme tiltakene man kan gjøre for å øke avlingene.
•Dersom grøftesystemene begynner å bli gamle og man registrerer vannsyke planter og jord, nøl ikke med å grøfte.

HVOR TETT SKAL GRØFTENE LIGGE?

•I vurderingen av det vil det være lurt å samrå seg med landbruksforvaltningen eller Norsk Landbruksrådgivning. Med den prognoserte økningen i nedbør så vil åtte meters avstand mellom grøftene være et et godt utgangspunkt for vurderingen.
•VEDLIKEHOLD AV GRØFTESYSTEMER
•Åpne hovedavløp:Ryddes for vegetasjon, etterse årlig og bunnrenskår om annet, slik at grøfteutløpene ikke havner ned i jord.
•Lukka hovedavløp:Inntak og kumristermå holdes åpne.
•Spyling:Kan forlenge levetida på et grøftesystem betydelig. For å komme lettere til bør drensgrøftene settes direkte ut i åpent hovedavløp, eller samles til kum.

VEDLIKEHOLD AV GRØFTESYSTEMER

•Åpne hovedavløp:Ryddes for vegetasjon, etterse årlig og bunnrenskår om annet, slik at grøfteutløpene ikke havner ned i jord.
•Lukka hovedavløp:Inntak og kumristermå holdes åpne.
•Spyling:Kan forlenge levetida på et grøftesystem betydelig. For å komme lettere til bør drensgrøftene settes direkte ut i åpent hovedavløp, eller samles til kum.
•TIPS: KOPLING TIL GAMLE RØR OG STEINGRØFTER.
•- Pukk/singel under og rundt røra gir stabilitet og innstrømming.
•- Tett igjen toppendenav alle rør.
•- Ved utløp bruk tette rør under kantvegetasjon for
•å unngå at røret tettes av røtter.
•- La utløpsrøret stikke godt på utsiden av grøfta slik at vegetasjon ikke gror igjen røret.

SKOGSBILVEIER

•SKOGSBILVEIERkan være en utløsende faktor i forhold til flom og ras. Veiene går mange steder som potensielle vannårer ned til bygda, samler vann og blir til en elv ved langvarig og/ eller intens nedbør.
•Veiene bryter også en naturlig hydrologisk situasjon i skogen, og det er svært viktig at man nå tar hensyn til en helt ny klimavirkelighet ved planlegging av nye skogsbilveier. Det bør også settes i verk tiltak på de gamle veiene for å sikre at de ikke bidrar til lokale katastrofer.
•Som for flomarbeid generelt er organisering et kritisk punkt. Er eierne organisert i et foretak med vedtekter årsmøte, styre og økonomi har man et viktig verktøy for å håndtere flom.

AKTIVITETER I SKOG SOM KAN ENDRE NATURFAREN:

En rekke forhold i skogen kan redusere den naturgitte sikkerheten som en stående og frisk skog gir. Først og fremst er det ulike skogbruksaktiviteter som kan endre dette. Men også andre forhold har betydning. Gammel skog er mer utsatt for stormfelling. Skogbrann vil kunne medføre at trær dør og at feltsjiktet blir borte for en periode. Bygging av kraftlinjer vil medføre fjerning av skog i en viss bredde, føre til vindfall og øke erosjonsfaren i kantsonen. Også andre anleggsaktiviteter kan påvirke avrenning og andre hydrologiske forhold i skogen.

ANDRE FORHOLD:

•- Hogst og særlig flatehogst i bratt terreng i ugunstig vær
•- Maskinbruk
•- Skogsveier
•- Taubanedrift
•- Treslagsskifte

Hvem arbeider med overvann og flomproblematikk?

KOMMUNEN:

Kommunen har ansvaret for lokal beredskap, og har en rolle i forebygging av tap og skader etter flom og skred.

NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT - NVE:

NVE har det nasjonale ansvaret for statens oppgaver i arbeidet med å forebygge tap og skader fra flom og skred. En av oppgavene er å yte bistand til utredning, planlegging og gjennomføring av sikringstiltak. NVEs bistand kan gis enten i form av et økonomisk tilskudd (statsbudsjettets kap. 1820 post 60 og 72) der kommunen eller private tar på seg ansvaret for planlegging og gjennomføring av tiltak, eller ved at NVE tar på seg dette ansvaret på vegne av kommunen (statsbudsjettets kap. 1820 post 22). NVE kan normalt dekke inntil 80 % av kostnadene ved tiltaket.

Når sikringstiltak legger til rette for ny utbygging i tillegg til å sikre eksisterende bebyggelse, kan NVE redusere den statlige andelen. Ved gjennomføring av krisetiltak og i enkelte andre tilfeller kan NVEs andel være større enn 80 %. En del av midlene nyttes til miljøforbedringer der vassdragsmiljøet er forringet av tidligere inngrep. Utvelgelse av tiltakene skjer etter melding om behov fra kommuner, grunneiere eller andre, eller etter NVEs egen kartlegging og vurdering av behov. Prioritering skjer på grunnlag av en vurdering av den samfunnsmessige nytten til kostnadene ved tiltaket, og det blir lagt vekt på sikkerhet for liv og helse. Sikringstiltakene skal beskytte eksisterende, utsatte verdier. Ved ny utbygging er det kommunen og utbygger som har ansvaret for at sikkerheten mot naturfareer tilstrekkelig ivaretatt. (Fra rapporten NIFS om Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred)

I tillegg til NVE er det en rekke offentlige etater som har roller og ansvar i forhold til å forebygge flom og/ellerå håndtere en flomsituasjon:

•Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
•Meteorologisk institutt (met.no)
•Norges geologiske undersøkelse (NGU)
•Landbruksdirektoratet
•Direktoratet for byggkvalitet(DiBK)
•Statens Vegvesen
•Bane Nor
•Politiet
•Fylkesmannen
•Fylkeskommunen
•Kommunen
Lover og forskrifter knyttet til inngrep vassdrag
•NATURSKADELOVEN:
•Skadelidte søker selv elektronisk om erstatning og dokumenterer sin søknad innen 3 måneder etter at skaden har skjedd. Landbruks-direktoratet er vedtaksmyndighet.
•PLAN OG BYGNINGSLOVEN (PBL.)sier blant annet at «vesentlige terrenginngrep»er søknadspliktige, jf. pbl§ 20-1.
•NATURMANGFOLDLOVEN (NML)sier blant annet at «enhver skal opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet», jf. nml§6
•LAKSE-OG INNLANDSFISKELOVENsier at tiltak som kan føre til forringelse av produksjonsmulighetene for fisk og ferskvannsorganismer krever særskilt tillatelse fra fylkesmannen eller fylkeskommunen, §7. Forbudet gjelder uavhengig av hensikten med tiltaket, jf. forskrift om fysiske tiltak i vassdrag § 1.
• VANNRESSURSLOVENsier blant annet at vassdragstiltak som er egnet til å påvirke vannføring, vannstand med mer ikke kan iverksettes uten tillatelse eller hjemmel i vannressursloven §8.
•GRANNELOVAsier blant annet at «ingen må ha, gjeraeller setjai verk nokosom urimelig eller uturvandeer til skade eller ulempe på granneeigedom. Inn under ulempe går og at nokomå reknastsom farlig.»
JORDLOVA med mange og ulike forskrifter regulerer blant annet ulike tilskuddsordninger og tiltak i jord- og skogbruk som skal bidra til et aktivt og bærekraftig landbruk innenfor de målsettinger Stortinget har trukket opp.

Nær sagt alle tiltak i landbrukets kulturlandskap kan knyttes til en av jordlovens forskrifter. I tillegg til at en del tiltak også reguleres av andre lover (alt finnes gjennom Kvalitetssystemet i landbruket).

Det er derfor mange vurderinger som skal foretas før en kan gå i gang og gjøre tiltak i vassdrag, noe som illustreres godt i en kommentar til forskrift om fysiske tiltak i vassdrag på Norges Bondelag sine hjemmesider (spørsmål og svar om jus i landbruket):

«Selv om det gjelder en rekke begrensninger, har du likevel et visst handlingsrom innenfor gjeldende regelverk når det må utføres fysiske tiltak i vassdrag.

Du kan for eksempel foreta mindre, ikke vesentlige terrenginngrep uten at dette er søknadspliktig i henhold til plan- og bygningsloven. Vesentlighetsvurderingen foretas på bakgrunn av en konkret vurdering av forholdene på stedet, jf. Ot.prp. nr. 45 (2007-2008), s. 238. I sårbare områder kan derfor selv små inngrep etter omstendighetene bli ansett som vesentlige. Selv om ett enkelt inngrep i seg selv ikke er vesentlig nok, kan det utløse søknadsplikt når det ses i sammenheng med tidligere inngrep, se Ot.prp. nr. 57 (1985-86) kap. 7.5.2.

Med mindre elven er vernet, kan du også i visse tilfeller gjenopprette naturlige endringer i vassdraget uten å søke om tillatelse, jf. § 12 første ledd. Vær klar over at det er meldeplikt til vassdragsmyndigheten dersom slik gjenoppretting kan være til nevneverdig skade eller ulempe for allmenne interesser.

Du må selv vurdere om tiltaket kan være til slik nevneverdig skade eller ulempe. Unnlatt melding kan straffes etter § 63 første ledd bokstav b».

Det er viktig at du er klar over hvilke regler som gjelder på området, for å unngå at du gjennomfører tiltak i strid med loven. Kommunen er førsteinstans i henhold til de fleste av de aktuelle regelverkene, og vil derfor kunne gi veiledning om hvilke regler som gjelder for et konkret tiltak.

 

Les mer

Lenker og bakgrunnsinfo om flomutfordringene

Bakgrunnsinformasjon om risiko, sårbarhet og beredskap i Norge

  • 20141231 DSB nasjonalt risikobilde 2014 kopiDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) rapporterer hvert år om sårbarhetsbildet gjennom publikasjonen «Nasjonalt risikobilde», der direktoratet analyserer et knippe av krisescenarioene innen naturhendelser, store ulykker og tilsiktede hendelser.
  • I tillegg publiserer DSB et omfattende materiale om bl.a. regional og kommunal beredskap.
  • I 2013 kom en NOU om organiseringen av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven. Utredningen har en grundig gjennomgang av grunnberedskapen i det norske samfunnet.

Les også om: