Flomveileder

  En veileder for håndtering av flom og overvann i landbruket. Brosjyren er et resultat av et prosjekt i Norges Bondelag;”Kompetansebygging og formidling av kunnskap knyttet til håndtering av flom og store mengder overvann i kulturlandskapet, og for å sikre jordressursen mot erosjon”. Veilederen er skrevet av Svein Guldal, og er laget med støtte fra Kompetanseutviklingsprogrammet i landbruket (KIL). Hensikten er at landbruket blir bedre på beredskap – til nytte for bonden, garden og lokalsamfunnet. Du kan leser eller laste ned hele brosjyren her Hva kan gjøres for å forebygge – og hindre at vann kan gjøre skade?

•I moderne samfunn er det et fellestrekk at nedbøren når vassdragene raskere enn før, mengden og hastigheten på vann øker. Asfalt og betong i veier, gater og gårdsrom, drenering, effektive avløp, takflater med betongstein og stål bidrar til dette. Naturens egne mekanismer for å forsinke vannet spiller mindre rolle.
•Beredskap er å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe, vurdere sannsynligheten for at ulike hendelser inntreffer og hva dette i så fall kan føre til – for så å sette i verk tiltak som reduserer risikoen for at hendelsen skal skje.
•Bonden har ansvar for beredskap på egen gard, mens kommunen har ansvar for kommunal beredskap. Vår egen flomberedskap er avhengig av at vi kjenner eget areal og vannveiene i området, og bruker det til å kartlegge hvilke utfordringer vannet kan gi.
•Gjennom de ulike delene av Kvalitetssystemet i landbruket (KSL) og KSL-standarden har norske gardsbruk en systematisert oversikt over regelverket som gjelder forskjellige former for drift. Her henvises det også til aktuelle kart til ulike formål. I KSL-standarden del 1 (Generelle krav til drift), dreier for eksempel punkt 1.10 seg om klimatiltak og punkt 1.11 seg om tiltak i kulturlandskapet – i begge tilfelle med henvisning til kart på nibio.no.

Vi må kjenne nedbørfeltet for å kunne forebygge.

•Ved å organisere grunneiere er det lettere å få til en fullstendig hydrologisk kartlegging av nedbørfeltet.
•FÅ FREM DEN LOKALE KUNNSKAPENom nedbørfeltet for å være forberedt på hva som kan komme. Sett erfaringene fra tidligere flommer i en kontekst med 20% økning i vannmassene.
•DET FINNES GODE KARTDATA som landbruket benytter, blant annet gardskart(Nibio– tidligere Skog og Landskap). Den enkelte grunneier kjenner gjerne til sin eiendom – vet hvor det kan oppstå problem i sin del av bekken eller nedbørfeltet.
•VED HJELP AV NY DRONETEKNOLOGI kan kartlegging foretas både før, under, og etter en flom. Droner kan fly i regnvær og bli gode virkemiddel i flomovervåkning

Tiltak i mindre nedbørfelt

•Kommunen har et stort ansvar etter Sivilbeskyttelsesloven og Plan og Bygningsloven.
•Etabler en god og omfattende kontakt med kommunen(e) nedbørfeltet ligger i.
•LOKAL KUNNSKAP:Det er mye lokal kunnskap om vannveier og bekkers opptreden under flom hos landbruksbefolkningen. Dette er kunnskap som bør samles inn og systematiseres slik at den kan brukes i en flomsituasjon.
•ENFORUTSETNINGfor å klare de store vannmengdene som blir varslet, er at vannet ikke når vassdraget for raskt. Fordrøying– for eksempel større lagre for vann i fjellheimen. Enten ved å tillate høyere vannstand i eksisterende dammer, eller ved å anlegge nye dammer.
Dette er spørsmål som krever organisering av grunneiere og dialog med myndighetene om.
•MYROMRÅDERER VIKTIGE SVAMPERsom holder på vann. Det bør være aktuelt å vurdere restaureringav myr dersom man ikke kan regulere mer i fjellområdene.

Myr

•Å forsinke vannet er viktig for arealene i landbruket. Sikring og forbedring av grunnforholdene er vesentlig, og grøfting et sentralt virkemiddel.
•Tiltak som sikrer og forbedrer grunnforholdene må kunne håndtere økte vannmengder.
•Myr er en stor svamp som holder igjen vann i store mengder. Myrområdene langs de store vassdragene og i de høyereliggende områdene er kritisk viktig for å kunne håndtere økt nedbørintensitet.
•Fra ca1900 til begynnelsen av 2000-tallet har landbruket opprettholdt et jordbruksareal på om lag 10 millioner dekar, blant annet gjennom nydyrking. Andelen nydyrking av myr er synkende.
•Gjennom et pilotprosjekt har Miljødirektoratet valgt ut 18 myrområder i åtte fylker for restaurering.
•De fleste myrene er høymyrer som er blitt grøftet.
•Målet er at myrene skal tilbakeføres så nær som mulig til sin opprinnelige tilstand.
•Dette kan gi god kunnskap om myras evne til å fordrøyevann.

Sjekkliste før en flom

•Oversikt over vannveiene på arealer som heller ned mot gårdsbruket. Marker disse inn på et eget kart over gården.
•Tenk igjennom måter å fordele store vannmengder ut i terrenget tidlig, også fra skogsbilveier og andre vannårer.
•Prøv å forestille deg at de små bekkene plutselig kan bli en lokal tsunami med svært store vannmengder – og gjør tiltak i forhold til det.
•Sjekk jevnlig stikkrenner og kummer for gjengroing, rusk og rask.
•Sjekk tilstanden i mindre bekker i forhold til om vannveiene er åpne og ikke fulle av kvist, tømmer og fremmedlegemer.

Under og etter en flom

•ADMINISTRERINGAV EN FLOM.Gjennomgå de avveiningene man må foreta dersom det er nødvendig å la flomvannet sige ut over landskapet (hvem skal få belastningen?).  Jo tidligere det skjer i en flom, jo mindre graving. Å lede vann tidlig inn på gresslagte områder vil redusere hastigheten på flomvannet og det blir mindre graving nedenfor i vassdraget.
•VEDREPARASJON ETTER FLOMer det viktig å passe på at man ikke lager nye problem (ved for eksempel å grave hull i elvegulvet). Elvebunnen bør også sjekkes for å se om stor stein som kom med flomvannet har slått hull i slitelaget på bunnen av elven for å sikre at det ikke utvikles nye elveløp eller synke-hull på arealer i nærheten.
•DETKAN VÆRE LURT Å KARTLEGGEmorenerygger med stein, sand og grus som mindre bekker plutselig kan grave seg gjennom. Det kan føre til store skader: store mengder løsmasseri fri flyt nedover dalføret, før løsmasseneavsettes når hastigheten på vannet er redusert.
•RUNDBALLEROG TØMMER på tømmervelter kan forårsake store problemer i en flomsituasjon. En erfaring man gjorde i Moisåna-vassdraget er at et nett hindret plasten fra å bli rullet av ballene av vannstrømmen. Det beste er å få lagret tømmer og rundballer flomsikkert opp i høyden.

Grunneiere bør organiserer seg for å samhandle med myndighetene i hele nedbørfeltet til et vassdrag.

Noen problemer kan løses av tiltak som berører bare en grunneier. Da er det «bare å sette i gang å planlegge». Andre problem gjelder i en bekk eller et større vassdrag, og kan best løses dersom alle berørte samarbeider om tiltak. Erfaringviser at en god grunneierorganisering er en fordel når man arbeider med planer som berører mange og forholder seg til offentlig sektor. Forebyggende arbeid mot klimaskader er intet unntak. Godt samarbeid mellom grunneiere og kommune er spesielt verdifullt.

I NIFS-rapporten (Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred) står det følgende: Vann på avveier medfører store skader og konsekvenser for mange, og representerer betydelige samfunnsøkonomiske kostnader. Det er derfor behov for helhetlig håndtering av flom- og overvann, hvor hele nedbørsfeltet ses i sammenheng. Dette er krevende med et stort antall involverte parter og hvor konsekvensene i mange tilfeller er større for de som ligger «nedstrøms» enn der problemet oppstår.

Landbruket er godt organisert. Vi har flere ulike organiseringer å trekke veksler på. Lokallag i faglagene i Bondelaget og Småbrukarlaget, utmarkslag, skogeierlag og elveeierlag. Uten organisering er det ofte slik at enkeltstående grunneiere føler seg som kasteball mellom ulike offentlige system. Det er heller ikke uvanlig at enkelt-grunneieres egeninteresser hindrer fornuftige fellesskapsløsninger.

Sjekkliste: hva som bør gjøres etter en flom

•Husk å søke evterstatning gjennom naturskadeordningeninnen 3 måneder etter at skaden skjedde.
•Ta bilder og lag en beskrivelse av skadene før man starter opprydding. Drone tar gode oversiktsbilder.
•Tegn inn på gårdskartet omfanget av skaden. Kartet du bruker i Kvalitetssystemet i    landbruket er nyttig.
•Skaffdeg så raskt som mulig et kostnadsoverslag fra entreprenørpå reparasjon, eller eventuelt takst fra takstmann. Det er viktig å gjøre dette før man starter opprydding (opprydding er en kostnad som i noen grad kan dekkes gjennom egeninnsats).

Ta så fort som mulig kontakt med forsikringsselskapet angående skader på husvære og andre bygninger.

 

Treslag ved elv og bekkekanter

Gran og furu har vært og er det toneangivende treslaget i våre skoger. Klimaendringene endrer på dette og innslaget av løvtrær øker som følge av et varmere klima. Or er velegnet langs vannveiene. Både gråor og svartor har korte greinsett, rota er nitrogenfikserende og treet feller grønne næringsrike blader om høsten. Sumvirkningen av dette er at solstrålene slipper lettere igjennom, og med de næringsrike bladdelene får vi et godt jordsmonn for gras langs elvebredden.
En skikkelig graskant gir god beskyttelse mot graving ved flom. I tillegg vil oretrær stå bedre gjennom en flomsituasjon på grunn av korte greiner. Gran derimot, har med sine lange greinsett lettere for å falle ut i elver og bekker, og deretter demme opp vannet og forsterke flomvirkningen.

Med mye granskog som står helt ut i vann-veiene kan vi ha en svært sårbar situasjon når ekstreme nedbørmengder inntreffer.

 

Å håndtere flom går i stor grad ut på å få ned hastigheten på vannstrømmene.

•NATURLIG BUFFERSONE:
Tiltaket etableres ved at arealer langs vassdrag fristilles til naturlig vegetasjon. I tillegg til gras og busker kan det med fordel inngå lysåpneløvtrær med stort vann- og næringsopptak (vier, selje, osp og or).
Trærne må imidlertid skjøttes, så en unngår treveltog utrasing av jordmasser i vassdraget.
I den undersøkte strekningen av Lierelva finnes slike soner stort sett som svært smale områder tett inntil elvekantene.
•GRASDEKTBUFFERSONE:
En grasdekt buffersone er et anlagt belte av gras mellom dyrket åker og vassdrag, med hovedfunksjon å filtrere og rense overflateavrenning, samt unngå fullgjødsling nære vannforekomsten.
Tiltaket er spesielt aktuelt der jorden i perioder av året ikke er vegetasjonsdekket, som områder med korn-, potet- eller grønnsaksproduksjon.
•RANDSONE:
Ugjødsletrandsone i eng eller beitemark:
I landbruksområder med grasproduksjon kan det anlegges et belte med ugjødsletareal langs vannforekomstene.

Utbygging – nye boligfelter

•Utbygging av nye områder gir nye utfordringer. Tak og asfalt bidrar til at regnet når bekken raskt. Dersom eksisterende drenering og avløp ikke oppgraderes, er det bare et tidsspørsmål før mer eller mindre ødeleggende flom kommer.
•NYE BOLIGFELTER MOT ÅKERAREALer blitt en utfordring for mange bønder. Betong og asfalt der det tidligere var skog og utmark, erstattes av asfalterte veier, takflater med sementstein og takrenner, og dreneringsrør av plast som ofte renner ut i gamle vannårer. Skal man unngå problem bør man følge med på reguleringsplaner i kommunen. De er ofte mange år gamle og man må be om revisjon og endring i planer for håndtering av overvann i lys av klimaendringene.
Man bør også be om at nye planer for boligfelter får en hydrologisk plan mot omgivelsene.

Jordstruktur

•Vannet påvirker jordstrukturen. Fungerende avskjæringsgrøfter og god drenering bidrar til god jordstruktur, ved å løse viktige problem som store vannmengder skaper.
•DETTE ER VIKTIG KUNNSKAPogså for bønder i flate områder som blir utsatt for store nedbørmengder, og som vil unngå kjøreskader (akseltrykket på maskinene skader jordstrukturen hvis man kjører før jorda er laglig).

Drenering

•Drenering må ses i sammenheng med andre hydrologiske tiltak i nedbørfelt
•AVSKJÆRINGSGRØFTERi jordekanten er et godt tiltak for å hindre at vann fra omkringliggende areal kommer inn på jordet. Avskjæringsgrøfter sikrer at dreneringsplanen kun skal håndtere nedbøren som faller på arealet.
•Vi drenerer for å få vannet raskt ut av jordet, og bidra til at hastigheten på vannet i åpne bekker/elver kan senkes ned mot vassdrag.
•Drenering er et viktig klimatiltak, og et av de mest lønnsomme tiltakene man kan gjøre for å øke avlingene.
•Dersom grøftesystemene begynner å bli gamle og man registrerer vannsyke planter og jord, nøl ikke med å grøfte.

HVOR TETT SKAL GRØFTENE LIGGE?

•I vurderingen av det vil det være lurt å samrå seg med landbruksforvaltningen eller Norsk Landbruksrådgivning. Med den prognoserte økningen i nedbør så vil åtte meters avstand mellom grøftene være et et godt utgangspunkt for vurderingen.
•VEDLIKEHOLD AV GRØFTESYSTEMER
•Åpne hovedavløp:Ryddes for vegetasjon, etterse årlig og bunnrenskår om annet, slik at grøfteutløpene ikke havner ned i jord.
•Lukka hovedavløp:Inntak og kumristermå holdes åpne.
•Spyling:Kan forlenge levetida på et grøftesystem betydelig. For å komme lettere til bør drensgrøftene settes direkte ut i åpent hovedavløp, eller samles til kum.

VEDLIKEHOLD AV GRØFTESYSTEMER

•Åpne hovedavløp:Ryddes for vegetasjon, etterse årlig og bunnrenskår om annet, slik at grøfteutløpene ikke havner ned i jord.
•Lukka hovedavløp:Inntak og kumristermå holdes åpne.
•Spyling:Kan forlenge levetida på et grøftesystem betydelig. For å komme lettere til bør drensgrøftene settes direkte ut i åpent hovedavløp, eller samles til kum.
•TIPS: KOPLING TIL GAMLE RØR OG STEINGRØFTER.
•- Pukk/singel under og rundt røra gir stabilitet og innstrømming.
•- Tett igjen toppendenav alle rør.
•- Ved utløp bruk tette rør under kantvegetasjon for
•å unngå at røret tettes av røtter.
•- La utløpsrøret stikke godt på utsiden av grøfta slik at vegetasjon ikke gror igjen røret.

SKOGSBILVEIER

•SKOGSBILVEIERkan være en utløsende faktor i forhold til flom og ras. Veiene går mange steder som potensielle vannårer ned til bygda, samler vann og blir til en elv ved langvarig og/ eller intens nedbør.
•Veiene bryter også en naturlig hydrologisk situasjon i skogen, og det er svært viktig at man nå tar hensyn til en helt ny klimavirkelighet ved planlegging av nye skogsbilveier. Det bør også settes i verk tiltak på de gamle veiene for å sikre at de ikke bidrar til lokale katastrofer.
•Som for flomarbeid generelt er organisering et kritisk punkt. Er eierne organisert i et foretak med vedtekter årsmøte, styre og økonomi har man et viktig verktøy for å håndtere flom.

AKTIVITETER I SKOG SOM KAN ENDRE NATURFAREN:

En rekke forhold i skogen kan redusere den naturgitte sikkerheten som en stående og frisk skog gir. Først og fremst er det ulike skogbruksaktiviteter som kan endre dette. Men også andre forhold har betydning. Gammel skog er mer utsatt for stormfelling. Skogbrann vil kunne medføre at trær dør og at feltsjiktet blir borte for en periode. Bygging av kraftlinjer vil medføre fjerning av skog i en viss bredde, føre til vindfall og øke erosjonsfaren i kantsonen. Også andre anleggsaktiviteter kan påvirke avrenning og andre hydrologiske forhold i skogen.

ANDRE FORHOLD:

•- Hogst og særlig flatehogst i bratt terreng i ugunstig vær
•- Maskinbruk
•- Skogsveier
•- Taubanedrift
•- Treslagsskifte

Hvem arbeider med overvann og flomproblematikk?

KOMMUNEN:

Kommunen har ansvaret for lokal beredskap, og har en rolle i forebygging av tap og skader etter flom og skred.

NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT – NVE:

NVE har det nasjonale ansvaret for statens oppgaver i arbeidet med å forebygge tap og skader fra flom og skred. En av oppgavene er å yte bistand til utredning, planlegging og gjennomføring av sikringstiltak. NVEs bistand kan gis enten i form av et økonomisk tilskudd (statsbudsjettets kap. 1820 post 60 og 72) der kommunen eller private tar på seg ansvaret for planlegging og gjennomføring av tiltak, eller ved at NVE tar på seg dette ansvaret på vegne av kommunen (statsbudsjettets kap. 1820 post 22). NVE kan normalt dekke inntil 80 % av kostnadene ved tiltaket.

Når sikringstiltak legger til rette for ny utbygging i tillegg til å sikre eksisterende bebyggelse, kan NVE redusere den statlige andelen. Ved gjennomføring av krisetiltak og i enkelte andre tilfeller kan NVEs andel være større enn 80 %. En del av midlene nyttes til miljøforbedringer der vassdragsmiljøet er forringet av tidligere inngrep. Utvelgelse av tiltakene skjer etter melding om behov fra kommuner, grunneiere eller andre, eller etter NVEs egen kartlegging og vurdering av behov. Prioritering skjer på grunnlag av en vurdering av den samfunnsmessige nytten til kostnadene ved tiltaket, og det blir lagt vekt på sikkerhet for liv og helse. Sikringstiltakene skal beskytte eksisterende, utsatte verdier. Ved ny utbygging er det kommunen og utbygger som har ansvaret for at sikkerheten mot naturfareer tilstrekkelig ivaretatt. (Fra rapporten NIFS om Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred)

I tillegg til NVE er det en rekke offentlige etater som har roller og ansvar i forhold til å forebygge flom og/ellerå håndtere en flomsituasjon:

•Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
•Meteorologisk institutt (met.no)
•Norges geologiske undersøkelse (NGU)
•Landbruksdirektoratet
•Direktoratet for byggkvalitet(DiBK)
•Statens Vegvesen
•Bane Nor
•Politiet
•Fylkesmannen
•Fylkeskommunen
•Kommunen
Lover og forskrifter knyttet til inngrep vassdrag
•NATURSKADELOVEN:
•Skadelidte søker selv elektronisk om erstatning og dokumenterer sin søknad innen 3 måneder etter at skaden har skjedd. Landbruks-direktoratet er vedtaksmyndighet.
•PLAN OG BYGNINGSLOVEN (PBL.)sier blant annet at «vesentlige terrenginngrep»er søknadspliktige, jf. pbl§ 20-1.
•NATURMANGFOLDLOVEN (NML)sier blant annet at «enhver skal opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet», jf. nml§6
•LAKSE-OG INNLANDSFISKELOVENsier at tiltak som kan føre til forringelse av produksjonsmulighetene for fisk og ferskvannsorganismer krever særskilt tillatelse fra fylkesmannen eller fylkeskommunen, §7. Forbudet gjelder uavhengig av hensikten med tiltaket, jf. forskrift om fysiske tiltak i vassdrag § 1.
• VANNRESSURSLOVENsier blant annet at vassdragstiltak som er egnet til å påvirke vannføring, vannstand med mer ikke kan iverksettes uten tillatelse eller hjemmel i vannressursloven §8.
•GRANNELOVAsier blant annet at «ingen må ha, gjeraeller setjai verk nokosom urimelig eller uturvandeer til skade eller ulempe på granneeigedom. Inn under ulempe går og at nokomå reknastsom farlig.»
JORDLOVA med mange og ulike forskrifter regulerer blant annet ulike tilskuddsordninger og tiltak i jord- og skogbruk som skal bidra til et aktivt og bærekraftig landbruk innenfor de målsettinger Stortinget har trukket opp.

Nær sagt alle tiltak i landbrukets kulturlandskap kan knyttes til en av jordlovens forskrifter. I tillegg til at en del tiltak også reguleres av andre lover (alt finnes gjennom Kvalitetssystemet i landbruket).

Det er derfor mange vurderinger som skal foretas før en kan gå i gang og gjøre tiltak i vassdrag, noe som illustreres godt i en kommentar til forskrift om fysiske tiltak i vassdrag på Norges Bondelag sine hjemmesider (spørsmål og svar om jus i landbruket):

«Selv om det gjelder en rekke begrensninger, har du likevel et visst handlingsrom innenfor gjeldende regelverk når det må utføres fysiske tiltak i vassdrag.

Du kan for eksempel foreta mindre, ikke vesentlige terrenginngrep uten at dette er søknadspliktig i henhold til plan- og bygningsloven. Vesentlighetsvurderingen foretas på bakgrunn av en konkret vurdering av forholdene på stedet, jf. Ot.prp. nr. 45 (2007-2008), s. 238. I sårbare områder kan derfor selv små inngrep etter omstendighetene bli ansett som vesentlige. Selv om ett enkelt inngrep i seg selv ikke er vesentlig nok, kan det utløse søknadsplikt når det ses i sammenheng med tidligere inngrep, se Ot.prp. nr. 57 (1985-86) kap. 7.5.2.

Med mindre elven er vernet, kan du også i visse tilfeller gjenopprette naturlige endringer i vassdraget uten å søke om tillatelse, jf. § 12 første ledd. Vær klar over at det er meldeplikt til vassdragsmyndigheten dersom slik gjenoppretting kan være til nevneverdig skade eller ulempe for allmenne interesser.

Du må selv vurdere om tiltaket kan være til slik nevneverdig skade eller ulempe. Unnlatt melding kan straffes etter § 63 første ledd bokstav b».

Det er viktig at du er klar over hvilke regler som gjelder på området, for å unngå at du gjennomfører tiltak i strid med loven. Kommunen er førsteinstans i henhold til de fleste av de aktuelle regelverkene, og vil derfor kunne gi veiledning om hvilke regler som gjelder for et konkret tiltak.

 

Les også om: