Ekstremværet tok jorda i Dirdal

– Vi har allerede fått merke klimaendringene her i Dirdalen. Og vi vet at det vil komme større flommer etter dette, forteller Ola Andreas Byrkjedal.

Ola Andreas Byrkjedal er tredje generasjon bonde på gården Byrkjedal som ligger 200 m.o.h. Dirdalvassdraget renner forbi gården hans, 10 kilometer videre nedover dalen og munner ut i Høgsfjorden. Dirdalselva har sitt utspring i et fjellområde som går opp mot 1000 m.o.h. mellom Gjesdal og Sirdal, 30 km ovenfor gården til Byrkjedal. Elva er også påvirket av kraftutbygging.

–Elva er et viktig element i kulturlandskapet, men ei flomstor elv kan også være en stor trussel. Snø i fjellet etterfulgt av mildvær og kraftig regn, er til stor bekymring for oss som bor og driver næring langs vassdraget, sier melkebonden fra Byrkjedal.

Tips og råd

Ola Andreas Byrkjedal: –Erfaringer vi har fått etter Synne viser at grunneier selv må ta ansvaret man har for egen eiendom. Som grunneiere langs elva er det mye vi selv kan bidra med.

• Ikke legg igjen hogstavfall eller annet avfall ved elvebredden
• Legg rundballene på en flomsikker plass
• Rydd bort rundballeplasten så den ikke kommer på avveie
• Ikke fjern kantvegetasjonen langs med elver og bekker, men den bør skjøttes
• Hold tilsyn med gamle elveforebygningstiltak 

Jordvern

Jordvern kan ikke alltid overlates til en grunneier. Det er et ansvar for samfunnet, mener Byrkjedal, fordi:

–Flomsikring handler også om jordvern. Mange kommuner prioriterer boliger, veier og næringsbygg, men landbruk er også næring. Flom vasker bort rikt kulturbeite og dyrka mark. Da blir en viktig ressurs borte for alltid.

–Det er økonomisk best for alle å drive forebygging framfor reparasjon etter at skade har skjedd, sier Byrkjedal.

Langs en elv er det mange grunneiere.  Bønder nedover dalen er prisgitt hva som skjer oppover elva, derfor har 38 grunneiere gått sammen i Dirdalselva Fellesforvaltning for å ta vare på kulturbeite, dyrkamark og ikke minst laksen som igjen har funnet veien tilbake til Dirdalen.

–Menneskelig påvirkning og fysiske inngrep som bygging av veier, gang- og sykkelvei, kan ha gjort elva mer sårbar for flomskader og oppstuvning av masse, sier Terje Gilja, leder Dirdalselvas fellesforvaltning.

–På 60- og 80-tallet ble elva betydelig flomsikret og kanalisert. Mange av de naturlige flom- og sideløpene ble også avstengt. Det er sannsynlig at disse inngrepene gjør at storflommer i dag gjør større skader på kantsoner og flytter større mengder rullestein nedover i elva.

I 2015 tok ekstremværet Synne deler av jorda langs elvebredden.

Grunneieren på denne gården var redd for at dyrkamark, gård og grunn skulle renne ut i elva.
 –Her ser vi et eksempel på Synnes herjinger. Grunneieren på den siden fikk takst på skadene – og pris på hva det ville koste å flomsikre etter skadene. Han var sikker på han ville får erstatningen fra naturskadefondet og satte i gang arbeidet før det kom en ny flom og vasket vekk ennå mer verdifull jord, forteller Terje Gilja

Grunneieren fikk avslag fra naturskadefondet.

–Dersom man ikke får utbetalinger kan det bli vanskelig for grunneiere selv å betale for flomsikringen. Det kan igjen føre til større skader ved neste flom, forteller Gilja, som frykter at grunneiere neste gang ikke setter i gang utbedringer etter flomskader før de vet helt sikkert at de får utbetaling fra naturskadefondet.

Ola Andreas Byrkjedal oppfordrer grunneiere til å organisere seg for å stå sammen med en stemme i dialog med myndighetene.

–Dersom en går sammen og organiserer seg, kan det også f.eks. lages en felles helhetlig skjøtselsplan for vassdraget og man kan kanskje lettere få til dugnader for å ivareta og vedlikeholde kantsonene. Forhåpentligvis vil en da bedre kunne samordne eventuelle tiltak etter neste storflom, sier Byrkjedal.

Han mener grunneiere og elveeierlag må tas med på råd når det skal planlegges tiltak langs elva.

–Det er viktig at elveeierlaget blir en høringspart når det blir utarbeidet reguleringsplaner som kan påvirke elvas interesser.

Under ekstremværet Synne var det flere grunneiere i Dirdal som var redde for at dyrkamark, gård og grunn skulle renne ut i elva. Mange fikk store skader på eiendommene og mye jord ble vasket ut i elva.

Av fem grunneiere som først fikk skadetakst av lensmannen og så søkte erstatning fra naturskadefondet – fikk fire avslag.

Gården til Tor Arne ligger nesten helt nede ved elvemunningen ved Høgsfjorden. Han er sjuende generasjon bonde i Dirdalen.

Vi står ved bredden av Dirdalselva og Øvrebø peker på en flott steinplastring langs elva.

–Her ser vi store deler av skaden som «Synne» gjorde på vår gård. Vi fikk lensmannen til å lage skadetakst, og vi fikk folk på gården for å reparere så fort som mulig, både for å berge det lille vi har og for å få jobben gjort på grunn av været som tillot det.

Det grønne jordet langs elva er nå sikret mot nye flommer.

–Jeg ville jo ikke at naturen skal ta fra oss jorda på et kort øyeblikk. Derfor fikk vi fikset det. Men når vi skulle sende regning til naturskadefondet ble det avvist, forteller Øvrebø

Av fem grunneiere som fikk foretatt skadetakst av lensmannen og så søkte om erstatning fra naturskadefondet, fikk fire avslag.

Norsk klimaservicehar utarbeidet en klimarapport for Rogaland med klimaprofil for perioden 2070 til 2100. Du kan lese hele rapporten her:

Her er noe prognoser:

• Gjennomsnittlig årstemperatur vil øke med ca. 3,5 °C. Om vinteren, ca. 4,0 °C.
• Vekstsesongen vil utvides med 1-3 måneder – mest i ytre kyststrøk.
• Nedbørmengden vil øke med 10%
• Det blir flere flommer, jord-og sørpeskred
• Regnflommer blir vanligst i perioden september til desember.

 

En rapport fra Miljødirektoratetviser at fysiske inngrep i vassdragene har negativ effekt på bestandene av laks, sjøørret og sjørøye (anadrom laksefisk).

Det kan være:

• utfylling i forbindelse med tettstedsutvikling, veibygging, industri og jordbruk
• kryssing av vassdrag med bru eller rør
• opprensking i elveløpet (tømmerfløting)
• masseuttak
• fjerning av kantvegetasjon
• forsterking av elvekanten
• kanalisering
• andre demninger og vandringshindre

Les rapporten her: