Ulykke

Hvert år utsettes minst seks prosent av norske bønder for en ulykke med personskade.

En farlig arbeidsplass

Få arbeidstakere lever farligere enn bonden. Blant landets 2,7 millioner yrkesaktive er ansatte i primærnæringene blant de mest utsatte for arbeidsulykker, og stadig er landbruket bransjen med flest arbeidsskadedødsfall innen landbasert arbeidsliv.

Det er begrenset med forskning på ulykker i norsk landbruk. Men i en av de første, store undersøkelsene, publisert i november 2013, fant Bygdeforskning at minst seks prosent av bøndene utsettes for en ulykke med personskade hvert år.

Undersøkelsen gir et anslag på omlag 2700 arbeidsulykker årlig.

– Det er naturlig å sortere ulykkene i to kategorier: «Skulle bare»-ulykker som skjer fordi vi ikke tar oss tid til nødvendige forholdsregler, og ulykker som oppstår under arbeid med farlig teknisk utstyr, sier Bjørn Hvaleby, seniorrådgiver i Matmerk som har ansvar for kvalitetsystemet i landbruket.

 

Komplisert bilde

Ulykke-Hvaleby

FARLIG: Bjørn Hvaleby i Matmerk flankert av to verstinger i ulykkessammenheng – traktoren og rundballepressa.

Noen av de store utviklingstrekkene innenfor landbruket kompliserer ulykkesbildet ytterligere:

På svært mange bruk er det færre personer som deltar i gårdsarbeidet. Ofte er man derfor alene når ulykken rammer, med de konsekvensene det har for varsling og førstehjelp.

Gårdsdriften er stadig oftere en bigeskjeft. Mer enn to tredjedeler av norske bønder har annet arbeid ved siden av, hvilket betyr at det fort blir en oppstykket og stressende arbeidshverdag.

Samtidig kommer det stadig større og mer avanserte maskiner på de store brukene, men de små mangler penger til å investere i nytt utstyr og blir sittende med en maskinpark som er i stadig dårligere stand.

Traktor og rundballepresse er involvert ved svært mange av ulykkene.

– Én ting er de helt opplagte faremomentene, knyttet til løfteinnretninger og hydraulikk. Mange tenker ikke på viktigheten av å bruke sikkerhetsbelte. De alvorligste ulykkene skjer som utforkjøring eller velt. Flertallet av de dødsulykkene som skjer med traktoren kunne vært unngått med bruk av setebelte, sier Hvaleby.

 

Høye dødstall

Dødsulykketallene i landbruket er halvert siden 1998, men tallene kommer fra et svært høyt nivå:

I perioden fra 1998 til 2008 omkom hele 263 personer i arbeidsulykker i landbruket, hvilket betød at hvert fjerde arbeidsskadedødsfall skjedde i landbruket.

Bygdeforsknings rapport gir ikke svar på årsakssammenhenger bak ulykkene, men rapporten inngår i et forskningsarbeid som kanskje kan gi oss bedre svar på hvorfor ulykker skjer.

Men tallene fra undersøkelsen blant 2967 bønder gir viktige opplysninger:

  • Ulykker skjer i landbruket hele året, men de fleste i perioden fra juni til oktober. Høstonna har flere ulykkeshendelser enn våronna. Selv om 70 prosent sier at arbeidsituasjonen bare er oppjaget i perioder. «Onnetiden er trolig en slik periode», konkluderer rapporten.
  • Hver tredje ulykke skjer i fjøs eller driftsbygning. Traktor og ku går oftest igjen når det spørsmål om hva slags «utstyr» som var involvert i ulykkessituasjonen. Støt eller treff av gjenstand, klem og fall er de hyppigste ulykkene.
  • Uoppmerksomhet (39,1 %), hastverk (20,6 %) og unødig sjansetaking er grunnene bøndene selv oppgir som de viktigste årsakene til ulykkene.

 

Hjelp til beredskap

Bjørn Hvaleby mener likevel at bonden er klar over at han arbeider i et ulykkesutsatt område.

–  Bonden er en utsatt gruppe. Det er mye som skal gjøres, og ofte prioriteres kanskje det som gir raskest inntjening. Kanskje blir det ikke anledning til å gjøre de tiltakene som skaper en trygg og sikker arbeidsplass. Når det gjelder sikkerhet må du hele tiden tenke på hva som kan skje og hva som kan gå galt. God beredskap er nettopp å finne ut hva som kan gå galt, og forhindre ulykka før den skjer.

– Generelle sjekklister hjelper deg langt, men det er alltid nyttig å få et våkent blikk fra noen som erfaring med denne typen arbeid – enten med en KSL-revisjon, eller fra HMS-ekspertene i Norsk Landsbruksrådgivning, sier Hvaleby.

 

 

 

Lenker og bakgrunnsinfo om ulykker i landbruket

Skjermbilde 2015-10-06 kl. 16.11.11

  • Hjemmesidene til KSL (Kvalitetssystem i landbruket/Matmerk), Norsk Landbruksrådgivning (HMS) og Landbrukets Brannvernkomité er obligatorisk lesning for den som vil arbeide med forebygging av ulykker i landbruket. Det er ingen sentral registrering av ulykker i landbruket, så en registrering gjennom KSL vil være til stor hjelp i det videre skadeforebyggende arbeidet.
  • Bygdeforskning har gjort et banebrytende forskningsprosjektet om ulykker i landbruket. Sluttrapporten ble presentert i oktober 2016 og kan lastets ned her. Den første delrapporten var en spørreundersøkelse blant nær 3000 bønder som ble publisert høsten 2013.
  • Statens Arbeidsmiljøinstitutt (Stami) utga i 2015 den tredje faktaboka om arbeidsmiljø og helse.
  • På oppdrag fra Norges forskningsråd utarbeidet Norsk senter for bygdeforskning og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) i 2010 denne statusrapporten om HMS i landbruket.  
     
       

Bakgrunnsinformasjon om risiko, sårbarhet og beredskap i Norge

  • 20141231 DSB nasjonalt risikobilde 2014 kopiDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) rapporterer hvert år om sårbarhetsbildet gjennom publikasjonen «Nasjonalt risikobilde», der direktoratet analyserer et knippe av krisescenarioene innen naturhendelser, store ulykker og tilsiktede hendelser.
  • I tillegg publiserer DSB et omfattende materiale om bl.a. regional og kommunal beredskap.
  • I 2013 kom en NOU om organiseringen av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven. Utredningen har en grundig gjennomgang av grunnberedskapen i det norske samfunnet.

Les også om: