Landbruket er den næringen i fastlands-Norge som har mest ulykker. Å få fullstendig oversikt over antall ulykker i landbruket er nærmest umulig, men basert på prosjektets egen spørreundersøkelse kan vi anslå at nær 2 900 bønder hadde en ulykke med personskade i 2015. Det tilsvarer nesten åtte bønder hver dag. Les rapporten «Ikke en bonde å miste her

Undersøkelsen gir et anslag på omlag 2900 arbeidsulykker årlig.

– Det er naturlig å sortere ulykkene i to kategorier: «Skulle bare»-ulykker som skjer fordi vi ikke tar oss tid til nødvendige forholdsregler, og ulykker som oppstår under arbeid med farlig teknisk utstyr, sier Bjørn Hvaleby, seniorrådgiver i Matmerk som har ansvar for kvalitetsystemet i landbruket.

Komplisert bilde

Noen av de store utviklingstrekkene innenfor landbruket kompliserer ulykkesbildet ytterligere:

På svært mange bruk er det færre personer som deltar i gårdsarbeidet. Ofte er man derfor alene når ulykken rammer, med de konsekvensene det har for varsling og førstehjelp.

Gårdsdriften er stadig oftere en bigeskjeft. Mer enn to tredjedeler av norske bønder har annet arbeid ved siden av, hvilket betyr at det fort blir en oppstykket og stressende arbeidshverdag.

Samtidig kommer det stadig større og mer avanserte maskiner på de store brukene, men de små mangler penger til å investere i nytt utstyr og blir sittende med en maskinpark som er i stadig dårligere stand.

Traktor og rundballepresse er involvert ved svært mange av ulykkene.

– Én ting er de helt opplagte faremomentene, knyttet til løfteinnretninger og hydraulikk. Mange tenker ikke på viktigheten av å bruke sikkerhetsbelte. De alvorligste ulykkene skjer som utforkjøring eller velt. Flertallet av de dødsulykkene som skjer med traktoren kunne vært unngått med bruk av setebelte, sier Hvaleby.

Høye dødstall

Dødsulykketallene i landbruket er halvert siden 1998, men tallene kommer fra et svært høyt nivå:

I perioden fra 1998 til 2008 omkom hele 263 personer i arbeidsulykker i landbruket, hvilket betød at hvert fjerde arbeidsskadedødsfall i Norge skjedde i landbruket.

• Ulykker skjer i landbruket hele året, men de fleste i perioden fra juni til oktober. Høstonna har flere ulykkeshendelser enn våronna. Selv om 70 prosent sier at arbeidsituasjonen bare er oppjaget i perioder. «Onnetiden er trolig en slik periode», konkluderer rapporten.
• Hver tredje ulykke skjer i fjøs eller driftsbygning. Traktor og ku går oftest igjen når det spørsmål om hva slags «utstyr» som var involvert i ulykkessituasjonen. Støt eller treff av gjenstand, klem og fall er de hyppigste ulykkene.
• Uoppmerksomhet (39,1 %), hastverk (20,6 %) og unødig sjansetaking er grunnene bøndene selv oppgir som de viktigste årsakene til ulykkene.

Hjelp til beredskap

Bjørn Hvaleby mener likevel at bonden er klar over at han arbeider i et ulykkesutsatt område.

–  Bonden er en utsatt gruppe. Det er mye som skal gjøres, og ofte prioriteres kanskje det som gir raskest inntjening. Kanskje blir det ikke anledning til å gjøre de tiltakene som skaper en trygg og sikker arbeidsplass. Når det gjelder sikkerhet må du hele tiden tenke på hva som kan skje og hva som kan gå galt. God beredskap er nettopp å finne ut hva som kan gå galt, og forhindre ulykka før den skjer.

– Generelle sjekklister hjelper deg langt, men det er alltid nyttig å få et våkent blikk fra noen som erfaring med denne typen arbeid – enten med en KSL-revisjon, eller fra HMS-ekspertene i Norsk Landsbruksrådgivning, sier Hvaleby.