Flom

Ved siden av storm, er flom og skred de naturfarene som gjør størst skade og tar flest menneskeliv i Norge.

Flommene blir større og kommer oftere

Landets topografi har hindret flom fra å bli et stort problem i Norge, sammenliknet med mange andre land. Storflommene i 1789 og 1995 er to helt ekstreme flomkatastrofer i norsk historie. Men flom er en stadig større utfordring mange steder i landet. De siste årene har flom på Vestlandet og i Gudbrandsdalen vært de mest omfattende og kostbare naturhendelsene vi har opplevd på 20 år.    

 

Heradsbygd 19950601. Flomkatastrofe p ÿstlandet. P grunn av sn¯smelting og regn rammes ÿstlandet av flom og oversv¯mmelse. Resultatet blir enorme ¯deleggelser p dyrket mark og bygninger. Bildet: Flommen langs Glomma-vassdraget utvikler seg stadig utover torsdag. VÂrt bilde viser en hardt rammet gÂrd p Bj¯lst i Heradsbygd, s¯r for Elverum. FOTO: Jon Eeg / NTB / SCANPIX

STORFLOMMEN: Luftfoto fra gård i Heradsbygd 1. juni 1995. Foto: Jon Eeg/Scanpix

Ekspertenes anslag for framtidas vær er entydig i spådommen om mer nedbør. I følge den ferske rapporten «Klima i Norge 2100» ligger medianverdiene på økningen i årlig nedbør fram mot år 2100 på 18 prosent.

Og uansett om fasiten viser seg å være 8 prosent, 12 prosent eller 22 prosent:

Det blir mer flom.

Men følgene av flom i Norge varierer med geografien.

Flom på Østlandet og i Trøndelag antas å kunne gjøre større skade enn andre steder i landet, på grunn av høy befolkningstetthet og fordi vassdragene i mindre grad makter å avlede ekstreme vannmengder.

Prognosene varsler om mer flom i årene som kommer: Klimaendringene antas å gi høyere temperaturer og mer nedbør, som igjen betyr fare for større og hyppigere flommer.

Smeltevannsflommene blir trolig færre, men regnflommene flere.

Blir typisk

Slik kan vestlandsflommene i oktober 2014 bli et stadig mer typisk fenomen: Store nedbørsmengder førte til at flere vassdrag i Hordaland og Sogn og Fjordane hadde vannføring på nivå mellom 200 og 500 års flom.

Videre vil perioder med ekstreme nedbørsmengder øke risikoen for flom og skredsituasjoner i områder som tidligere har få eller ingen flomproblemer.

Definisjonen på en hundreårsflom er at det er 1 prosent sjanse for at en hendelse med dette omfanget inntreffer i løpet av ett år. Sannsynlighetsanslaget er basert på historisk statistikk og områdeanalyser.

Storflom 1995 - Heimevernet og Forsvaret stilte opp - med sandsekker mot vannmassene. Foto: Signe Dons

HIV O’HOI: Mannskaper fra Forsvaret og Heimevernet lemper sandsekker for å stanse vannmassene under 1995-flommen. Foto: Signe Dons/Scanpix

Flomhendelser har ofte store økonomiske konsekvenser, først og fremst på grunn av skader på infrastruktur og bygningsmasse.

Hendelsesforløpet er ofte forutsigbart, slik at man kan forberede tiltak for å sikre liv og helse. Men ved store hendelser kan situasjonen bli svært dramatisk, med stor fare for tap av liv.

I flomutsatte områder vil innbyggerne med stor sannsynlighet oppleve problemer med vann- og elektrisitetsforsyning, i tillegg til trafikale utfordringer.

Det er NVE som har operativt ansvar for forebygging av flom og skred.

Den kommunale beredskapsplikten har gitt kommunene ansvar for å forebygge og sikre innbyggerne mot flom- og skredfare, med NVE som veileder både økonomisk og faglig.

 

Skred tar flest liv

Skred er den naturhendelsene som historisk tar flest liv i Norge. I løpet av 1900-tallet døde omlag 1100 mennesker i rundt 500 skredhendelser her i landet.

Skredtypene sorteres i tre hovedkategorier: Fast fjell (stein- og fjellskred), løsmasser (jord-, kvikkleire- og flomskred) og snø (snø- og sørpeskred).

Særlig den første kategorien har stort skadeomfang, til gjengjeld er fjellskredene sjeldne. Fjellskred kommer nesten alltid med et forvarsel, og særlig utsatte områder blir kontinuerlig overvåket (f eks Mannen i Møre og Romsdal og Nordnesfjellet i Troms).

Kvikkleireskred kommer derimot sjelden  med noe forvarsel, men siden Rissaskredet i 1978 har det vært drevet stadig mer omfattende kartlegging av potensielt skredfarlige områder. Kvikkleireskredene oppstår ofte som resultat av menneskelig inngripen, men vassdragserosjon er en viktig naturlig faktor for utløsning av slike skred.

DCIM102GOPRO

FLOM I FLÅM: Fra Flåmselvi i Aurland kommune.

 

 

Slik løser Aurland ekstreme utfordringer

faq-preview-thumb

SE FILMEN – Aurland er en av landets vakreste kommuner. Men også blant dem der beredskapen stilles på de hardeste prøvene. I denne filmen forteller ordfører Noralv Distad om utfordringene. «Dette får noen andre ordne opp i», heter det gjerne når det er mer enn en munnfull av utfordringer som venter. Ikke i Aurland.  «Vi er avhengig av at alle stiller opp når krisa er et faktum. Vi har ikke gjort avtale med hver enkelt bonde om å bistå, for det er jo ikke deres ansvar. Men vi har skaffet oss full oversikt over alle gårdbrukerne, vet hvordan vi kan få tak i dem og hva slags utstyr de har», sier Noralv Distad.

Les mer

Møt sauebonden: Flommen i Flåm tok halve gården

faq-preview-thumb

SE FILMEN – Den voldsomme høstflommen forandret slåttemark til steinørken for sauebonden Trygve Hillstad i Flåm. I løpet av de siste tiårene har stadig mindre land- og skogbruk ført til at trær og kratt nå vokser helt ned til vassdraget. Oktoberflommen toppet seg etter at kvister og små trestammer hadde skapt en demning – som til slutt ga etter. 28. oktober 2014 måtte alle innbyggerne i dalen evakueres, etter at en sakte vekst i vannstanden kuliminerte utover kvelden. Ingen mennesker omkom i flommen, men 13 av husene ble totalskadd, i tillegg til at beite- og slåttemark ble visket vekk.

Les mer

Møt fruktbøndene: Fikk jorda vasket vekk

faq-preview-thumb

SE FILMEN – Richard Lysne og Arne Slogvik i Lærdal fikk hele feltet med nyplantede morelltrær og bringebærbusker vasket bort. Sommeren 2014 kunne de glede seg over at en nyplantet bringebæråker stod klar etter utallige arbeidstimer, men 28. oktober 2014 kom regnet. I et av sidevassdragene til Lærdalselvi samlet det seg voldsomme vannmengder, samtidig som store steinblokker skled ut. Ekspertene registerte en vekst i vannstanden på over en meter i løpet av en time. Men selv om alle regnet med oversvømmelse, ble konsekvensene dramatiske mye verre enn forventet. For plutselig tok elva nye løp, og den matjorda som var foredlet gjennom generasjoner ble vasket bort i løpet av noen minutter.

Les mer

Lenker og bakgrunnsinfo om flomutfordringene

Bakgrunnsinformasjon om risiko, sårbarhet og beredskap i Norge

  • 20141231 DSB nasjonalt risikobilde 2014 kopiDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) rapporterer hvert år om sårbarhetsbildet gjennom publikasjonen «Nasjonalt risikobilde», der direktoratet analyserer et knippe av krisescenarioene innen naturhendelser, store ulykker og tilsiktede hendelser.
  • I tillegg publiserer DSB et omfattende materiale om bl.a. regional og kommunal beredskap.
  • I 2013 kom en NOU om organiseringen av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven. Utredningen har en grundig gjennomgang av grunnberedskapen i det norske samfunnet.

Les også om: