Beredskap

Beredskap er etterpåklokskap på forhånd. Hvert eneste gårdsbruk bør ha minst én beredskapsplan.

Slik lager du en god beredskapsplan

Tryggere sammen-prosjektet konsentrerer seg om beredskapsarbeid etter to spor: Det som myndighetene har ansvaret for, og det som du må ta hånd om på egen gård.

I Norge er beredskap et offentlig ansvar. I følge sivilbeskyttelsesloven skal «liv, helse, miljø, materielle verdier og kritisk infrastruktur» beskyttes, ikke bare mot krig eller andre farer mot riket, men også mot uønskede hendelser. Sivilforsvaret er en nøkkelinstans for å planlegge og iverksette tiltak i denne sammenhengen.

Men det finnes også en kommunal beredskapsplikt, der det påligger hver eneste kommune å kartlegge, vurdere risiko og planlegge tiltak – innenfor rammene av en risiko- og sårbarhetsanalyse.

Og i alle fylker har Fylkesmannen, gjennom en egen fylkesberedskapssjef, ansvar for å samordne og føre tilsyn med alt beredskapsarbeid i fylket.

Eget ansvar

På din egen gård er det du selv som har ansvaret. Det kan høres komplisert ut når samtalem dreier innpå kommunale risiko- og sårbarhetsanalyse, men for et vanlig gårdsbruk handler det rett og slett om å skaffe seg oversikt over hva som kan skje, og hva som må gjøres når noe uforutsett inntreffer.

Matmerk, som gjennom KSL har ansvar for kvalitetssystemene i landbruket, har enkle og gode verktøy som hjelper deg i denne kartleggingen. En sju punkts sjekkliste for utarbeidelse av en beredskapsplan tar deg gjennom det grunnleggende. Dessuten finner du helt konkrete underlag til plan på KSLs hjemmeside.

Når du kjører den årlige egenrevisjonen vil du dessuten berøre alle punkter som er viktige i dette arbeidet.

Sikringsradio

Hytera PD685G, en av de nyeste digitale sikringsradio-modellene.

Hytera PD685G, en av de nyeste digitale sikringsradio-modellene.

Husk at vi tar mye av infrastrukturen for gitt. Men når krisa oppstår kan både strømutfall og bortfall av tele- og internett gjøre tingene ekstra komplisert.

Mange bønder og skogeiere har et godt og driftssikkert verktøy i sikringsradioen eller jaktradioen. Sikringsradioen er et VHF-samband som er tilknyttet basestasjoner plassert på strategiske topper i skog og mark, og det er tilknyttet vaktsentraler som mottar nødsignal dersom nødfunksjonen utløses.

I tillegg til nødknapp og id-nummer som gjør identifisering enkelt i en krise, er sikringsradioen også en meget robust radio.

Generelt har bønder mye redskap, i tillegg til at god kunnskap om lokalområdet svært ofte er av stor verdi for eksterne kriseressurser når det er situasjoner som krever ekstraordinær innsats. Dessuten kan en god beredskapsgjennomgang også framskaffe nyttig informasjon om hva man kan bidra med til andre, dersom det skulle oppstå en krisesituasjon i bygda.

Slik løser Aurland ekstreme utfordringer

faq-preview-thumb

SE FILMEN – Aurland er en av landets vakreste kommuner. Men også blant dem der beredskapen stilles på de hardeste prøvene. I denne filmen forteller ordfører Noralv Distad om utfordringene. «Dette får noen andre ordne opp i», heter det gjerne når det er mer enn en munnfull av utfordringer som venter. Ikke i Aurland.  «Vi er avhengig av at alle stiller opp når krisa er et faktum. Vi har ikke gjort avtale med hver enkelt bonde om å bistå, for det er jo ikke deres ansvar. Men vi har skaffet oss full oversikt over alle gårdbrukerne, vet hvordan vi kan få tak i dem og hva slags utstyr de har», sier Noralv Distad.

Les mer

Møt eksperten: Ole Johannes Egeland, brannmann og bonde

faq-preview-thumb

SE FILMEN – Ole Johannes Egeland er korn- og kyllingbonde – og brannmann. Se hvilke forholdsregler han tar for å sikre seg best mulig. Egeland kjører årlig egenrevisjon på gården sin i Spydeberg i Østfold. For ham er KSL-håndboka til god hjelp. I denne filmen forteller Egeland hvilke grep han tar for å sikre seg, og hvordan han har håndtert branntilløp som han har opplevd på gården. Den viser også hvilke varslingsløsninger han har installert, og hva slags kontroller han foretar for å forsikre seg om at han står best mulig rustet hvis brann rammer.

Les mer

Slik lager du beredskapsplan for egen gård

Formålet med en god beredskapsplan er å sikre at virksomheten har en klar forståelse for hva som skal gjøres dersom en krise oppstår. Her er sju viktige punkter!

1) Lag en skisse over det aktuelle området på beredskapsplakaten. Tegn inn alle bygninger og alt som kan påvirke arbeidet i en nødsituasjon, slik som stoppekraner, olje/gass, sikringsskap osv.

2) Skriv ned en rutine for hvordan og når du skal kontrollere forskjellige ting på gården.

3) Foreta en risikovurdering av gården med fokus på hva som kan gå galt, brann–ulykker–flom–strømbrudd etc. gå gjennom alle punktene og tenk: «Hva gjør jeg hvis det oppstår…?»

  • Brann
  • Ulykker
  • Fysiske ødeleggelser som følge av f.eks. vær/storm/flom
  • Strømbrudd
  • Mangel på eller forurensning av vann
  • Mangel på eller forurenset/bedervet fôr/mat
  • Sykdom, både egen og hos eventuelle ansatte
  • Streiker som kan påvirke driften, f.eks. transportstreik

4) Ved brann

  • Sikre personer, oversikt – er det avtalt fast møtepunkt på gården?
  • Varsle, den som oppdager varsler brannvesen, andre som skal varsles?
  • Hvem er tilgjengelig for hjelp?
  • Hvilke andre hjelpemiddel finnes? Vannkilder, redskap for åpning av dører, evakuering av dyr osv.
  • Oversikt over hva som finnes av farlige ting i bygning (ref. Beredskapsplakat)

5) Ved ulykker med personskade

  • Vurdér alvorlighetsgrad
  • Ved alvorlig skade, ring 113
  • Hvem har førstehjelpskompetanse på stedet?
  • Andre som skal kontaktes – pårørende, politi, arbeidstilsyn?
  • Videre arbeid?

6) Ved feil (eller mistanke om feil) på levert vare

  • Hvem varsler?
  • Hvem skal varsles? (f.eks. ved antibiotikamelk på tanken, for tidlig høsting etter sprøyting, e.l.) Det er viktig å ha en oversikt over hvor varer er levert.

7) Er det spesielle redskaper eller situasjoner som krever ekstra sikkerhet?

  • Redskap?
  • Flytting av dyr?
Les mer

ROS og kommunal beredskapsplikt

bred_melkerampeAlle norske kommuner har en beredskapsplikt, i følge sivilbeskyttelsesloven. Beredskapsplikten pålegger kommunene å arbeide helhetlig og systematisk med samfunnssikkerhet og beredskap, og utviklingen av en risiko- og sikkerhetsanalyse (ROS) er betraktet som et helt sentralt verktøy i dette arbeidet. DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) har en god del informasjon om beredskapsplikten på sine nettsider. Der er også et eksempel på ROS-skjema for nedlastning.

Lenker og bakgrunnsinfo om beredskapsplaner

DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) er pådriver og veileder for samfunnssikkerhet på regionalt og kommunalt nivå. I alle fylker er en fylkesberedskapssjef, og det er Fylkesmannen som skal samordne dette arbeidet i fylkene – med særlig ansvar for oppfølging og veiledning av kommunene. En lang rekke av de største kommunene har egne kommunale beredskapssjefer, andre har gitt operativt ansvar til rådmann eller ordfører. Det formelle ansvaret for kommunal kriseledelse ligger hos ordføreren.  

Bakgrunnsinformasjon om risiko, sårbarhet og beredskap i Norge

  • 20141231 DSB nasjonalt risikobilde 2014 kopiDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) rapporterer hvert år om sårbarhetsbildet gjennom publikasjonen «Nasjonalt risikobilde», der direktoratet analyserer et knippe av krisescenarioene innen naturhendelser, store ulykker og tilsiktede hendelser.
  • I tillegg publiserer DSB et omfattende materiale om bl.a. regional og kommunal beredskap.
  • I 2013 kom en NOU om organiseringen av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven. Utredningen har en grundig gjennomgang av grunnberedskapen i det norske samfunnet.

Les også om: